Tema: Gjødsel

Kraftig reduksjon i gjødselsalget

Redusert salg av mineralgjødsel vil bety at reduserte avlinger og lavere proteininnhold som må kompenseres med økt import av råvarer til kraftfôr.

Anders Rognlien

Senior agronom

De siste årene har vært preget av stor markedsuro med svingninger i energiog råvaremarkeder, økt inflasjon, svekket kronekurs og stigende renter. Gjødselprisene økte også kraftig sist sesong, men prisnivået er i ferd med normaliseres.

Erfaringer fra forrige krise

Tabell 1. Mattilsynets statistikk over næringsstoffer i mineralgjødsel. Tallene i rødt er hentet fra Yaras salgsstatistikk, men grunnet lav andel importert gjødsel sist sesong, er tallene ganske representative for totalvolum i norsk marked.

Nitrogen

Fosfor

Kalium

2009/2010

83081

7669

31373

2010/2011

96851

8901

35177

2011/2012

95767

8565

32821

2012/2013

97010

8573

33019

2013/2014

102238

8836

33621

2014/2015

104214

9295

34674

2015/2016

102460

9116

34224

2016/2017

99674

8718

33468

2017/2018

102392

8892

33984

2018/2019

106765

8901

34422

2019/2020

105884

8996

34171

2020/2021

107282

9475

35306

2021/2022

99043

8336

30005

2022/2023

80354

6627

24932

Tilbake i 2008 er sist gang vi befant oss i en omfattende krise. Sommeren 2008 steg de norske gjødselprisene kraftig, med et påfallende fall i gjødselpriser året etter som følge av finanskrisen høsten 2008. Da, som nå, var gårdbrukerne veldig usikre på hvordan situasjonen best kunne håndteres. Konsekvensen ble kraftig redusert gjødselkjøp i sesongene 2009 og 2010, og nitrogenvolumet ble redusert med 20 prosent i norsk marked. Miljømyndighetene syntes nok dette var en gladsak, men for landbruket sin del var de påfølgende vekstsesongene særdeles dårlige år for korndyrking, med lave avlinger i 2011, 2012 og 2013. Det hører med til historien at mange bønder hamstret mineralgjødsel før prisoppgangen sommeren 2008, så det var nok mer mineralgjødsel i markedet enn det som fremgår av Mattilsynets statistikk.

Historien gjentar seg

Situasjonen med et betydelig fall i bruk av mineralgjødsel er i ferd med å gjenta seg. Salget av mineralgjødsel i 2022/23­sesongen viser på nytt rekordlave nivåer av både for nitrogen, fosfor og kalium. Og i skrivende stund ser det ut til at kraftig redusert gjødselbruk kan bli et realistisk utfall også denne sesongen. I motsetning til 2008, ser vi nå ikke tegn til at bønder har hamstret mineralgjødsel.

Størst nedgang i gjødselsalget i grasområdene

Figur 1. Prosentvis reduksjon i Yaras gjødselsalg i 2022/23 sammenlignet med gjennomsnittet for 2018/19, 2019/20 og 2020/21.

2023 må kategoriseres som et kriseår for korndyrkerne med dårlig lønnsomhet og lav kjøpekraft. Vekstforholdene tatt i betraktning gir det mening at det ble brukt mindre mineralgjødsel i kornområdene på Østlandet i 2023. Mer overraskende er det at den største nedgangen i bruk av gjødsel finner sted i grasdistriktene, og da spesielt Rogaland og Agder.

I Figur 1 fremgår kun Yaras gjødselstatistikk. Men det siste året har det vært lite importgjødsel i markedet, så Yaras gjødselstatistikk sesongen 22/23 er ganske representativt for totalsalget i markedet. Nedgangen i gjødselsalg er beregnet mot gjennomsnittet for Yaras gjødselsalg sesongene 2018­2021. Korrigerer vi tallene, og legger til importert gjødsel i perioden 2018­2021, er gjødselsalget i Rogaland og Agder de siste sesongene redusert med cirka 50 prosent.

Sender penger ut av landet

De senere årene har mange aktører i norsk landbruk samarbeidet for å øke kornog grasavlingene, samt forbedre kvaliteten på fôret for å øke norsk selvforsyning.

Salgsstatistikken på mineralgjødsel er en tydelig indikasjon, på at vi de neste årene må være forberedt på at den positive utviklingen stagnerer. Det er all grunn til å forvente at dårlig økonomi og lav kjøpekraft, også vil påvirke norsk selvforsyning negativt. Om dette faktisk innebærer sparte kostnader for norske bønder kan imidlertid diskuteres, fordi tapte grasog kornavlinger med lavt proteininnhold må kompenseres med økt import av karbohydrater og protein for å ha fôr til dyra neste innefôringssesong. Med andre ord sendes pengene ut av landet, i stedet for at de settes inn i norsk jordbruk.