Gras og grovfôr kan inngå som en større del av fôrgrunnlaget enn i dag. Det er viktig for næringas legitimitet og åpner også opp for bruk av mer norskprodusert korn som kraftfôrråvare. Samtidig stilles det økte krav til fôrplanlegginga.
.jpg)
Vi ser nå større bredde i grovfôrkvalitet enn tidligere. Analysestatistikken viser at stadig flere av de innkomne grovfôranalysene ligger betydelig over gjennomsnittet både på fordøyelighet (OMD) og ikke minst proteininnhold. Vi har i høst hatt tett kontakt med flere produsenter som har vært deltakere grovfôrprogrammet i Tine med fôranalyser med fordøyelighet opp mot 80 prosent og råproteininnhold over 180 gram per kilo tørrstoff. Med slikt supergrovfôr er det ekstra viktig å finne den gode balansen i fôringa. Les hele artikkelen fra Buskap 1 i 2025 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
