Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».

Spørsmålet om det er arv eller miljø er et betimelig spørsmål der jeg møter tre generasjoner på fjøsgulvet i Snertingdal. Karen på 25, Peder på 22, brukerparet Siv Kari og Hans Kristian Nordseth og far til Hans Kristian, som raskt minner meg på at det var broren hans som var med og utviklet en digital avlsplan på 90-tallet. Fjøset er fullt av gode kyr. Filosofien til Siv Kari og Hans Kristian at det som er spennende med storfeavl er mulighet til å kombinere egenskapsvalg slik at neste generasjon har forutsetninger for å bli «en av gokyrne» som får en plass ved fôrbrettet. Hans Kristian var ikke gammel da han begynte å finne riktige okser i buskapen til faren Per Gunnar. Avl har vært den store interessen for Hans Kristian gjennom alle år. Med GS har hastighet og fart på avlsarbeidet økt betraktelig og ikke minst sikkerheten. Hans Kristian forteller at det er artig når avlsprofil og fenotypen stemmer overens. – Jeg vil gjerne forbedre alle kyr og ser potensial, sier Hans Kristian. Lettdrevne storfe er det store avlsmålet for besetningen. – I år har vi ikke hatt ei eneste vanskelig kalving, sier Karen. Les hele reportasjen fra Buskap 1/2026 HER
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.