INTERVJUER/REPORTASJER

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Sveen Søndre i Gjøvik kommune i Innlandet

  • Siv Kari og Hans Kristian Nordseth

  • Areal 400 dekar, derav 150 da eid

  • Kvote: 285 000 (150 000 leid)

  • Avdrått: 10 725 kg EKM

  • Middel avlsverdi 11,3

Aktuelle for avlsglede gjennom generasjoner

438 Kari Kari (far 12136 Hauen-PP og morfar 11819- P) er mor til toppoksen 12462 NR Nordseth (far 12257 NR- Nordseth (mange snakker om. Oksen har 54 i avlsverdi. Avstamning og profil til oksen er a interesse. Kua 438 Kari Kari er ei middels stor ku med flott kropp og gode bein.

Foto: Privat

Tre generasjoner med kuinteresse. Fra venstre Karen Amalie, Per Gunnar, Peder Elias, Hans Kristian og Siv Kari Nordseth

Slektstreet til oksen 12462 NR Nordseth som er født hos Siv og Hans Kristian Nordseth starter med stamkua 29 Kronhild. Kua ble kjøpt inn til gården Siv kommer fra i 1963, og det var da Sivs bestefar Sølvfest Svendsen som drev gården. Siden har slektstreet gått videre og etter hvert ble dette gromslekta til Siv og moro er det at oksen 12462 Nordseth stammer fra kua 115 Kronros som var ei meget holdbar ku, den fikk 14 kalver og var den store favorittkua på gården. Hans Kristian og Siv kjøpte i 2008 ett av avkommet til 115 Kronros, kua 278 Kora, til gården de driver i Snertingdal. Hans Kristian har avlet videre på K-slekta og fått fram mange bra avkom og spesielt morsomt er det at 12462 NR Nordseth ble så bra. Alle kyrne på gården til Siv og Hans Kristian har slektstre. Det eldste slekta går tilbake til 1950-tallet. Og det utrolige er alle bildene – for en kuglede.

Spørsmålet om det er arv eller miljø er et betimelig spørsmål der jeg møter tre generasjoner på fjøsgulvet i Snertingdal. Karen på 25, Peder på 22, brukerparet Siv Kari og Hans Kristian Nordseth og far til Hans Kristian, som raskt minner meg på at det var broren hans som var med og utviklet en digital avlsplan på 90-tallet. Fjøset er fullt av gode kyr. Filosofien til Siv Kari og Hans Kristian at det som er spennende med storfeavl er mulighet til å kombinere egenskapsvalg slik at neste generasjon har forutsetninger for å bli «en av gokyrne» som får en plass ved fôrbrettet. Hans Kristian var ikke gammel da han begynte å finne riktige okser i buskapen til faren Per Gunnar. Avl har vært den store interessen for Hans Kristian gjennom alle år. Med GS har hastighet og fart på avlsarbeidet økt betraktelig og ikke minst sikkerheten. Hans Kristian forteller at det er artig når avlsprofil og fenotypen stemmer overens.

– Jeg vil gjerne forbedre alle kyr og ser potensial, sier Hans Kristian. Lettdrevne storfe er det store avlsmålet for besetningen. – I år har vi ikke hatt ei eneste vanskelig kalving, sier Karen.

«Lettdrevne storfe er det store avlsmålet for besetningen»

Best match

Nyfjøset som ble bygd i 2021, ga et nødvendig løft for å utvikle driftsform og gi kyrne bedre plass for å prestere. Og Karen og Peder understreker viktigheten av å vokse opp i et kumiljø i bygda. Det gir nødvendig guts for å drive melkeproduksjon i framtida.

Siv Kari, vokste opp en gård i Vardal i en familie som er like kugal. Som barn/ungdom lagde hun slektstre av kyrne på gården. Helt uten datingapp ble det best match, og Siv Kari ga raust plass til Hans Kristians komplette samling med oksekataloger. Siv og Hans Kristian hadde noen få dager med ferie i sommer og da måtte oksekatalogen med. Og når Siv Kari og Hans Kristian deler stamtreet til oksen Nordseth blir jeg målløs. Dette er må rett og slett få plass i Buskap til inspirasjon for alle kugale.

Leken som utvikler seg til avlsinteresse

En overskuddssituasjon. Fjøset er fullt av gode kukalver. GS og REDX er bakteppet for situasjonen. Hans Kristian ønsker ikke å bruke kjøttfe på alminnelig godekyr. Familien ønsker å ta vare på dem og inseminere rett dose og selge gode drektige kviger.

Familien er enig i at det er det å få være med på det som skjer som skaper engasjement, interesse og kuglede. Karen og Peder har alltid vært med. I fjøset telles ikke timer, det er en viktig del av livet. Peder «slapp litt lett unna» barnehageårene. Mange dager fikk han rett og slett være hjemme, og han ble en kløpper på å sortere kyr som skulle inn til melking på båsfjøset. Raskt søkte han dekning da kua som ikke likte unger entret «cowwalken ». Og gjerding med strømtråd, ja det var ingen sak for en smågutt som nøye hadde studert teknikken. Klauvskjæring var en helt naturlig lek, da stilte Karen på «lånte høye hæler». Og da avlsinteressen meldte seg fikk fjøset innslag av Angus etter påtrykk fra Peder, og Karen startet stambokføring. Historiene er mange, og latteren sitter løst rundt spisebordet.

Å delta på trening og skirenn var en naturlig del av oppveksten. Og med Hans Kristian som smøresjef er bakteppet for at de to unge nå satser for fullt med en treningsmengde mellom 12–20 timer i uka. Karen kombinerer med jobb som ergoterapeut, og langløp er hennes profesjon, mens Peder har tatt utdanning innen idrett og ledelse på Universitetet på Lillehammer og kombinerer nå trening med avløserjobb.

- At mor og far fortsatt er unge, syns jeg er bra. Det gir meg god tid til å skaffe meg nødvendig fagkompetanse før jeg blir bonde, sier Karen.

Karen Amalie har for moro skyld begynt å føre en oversikt over kuene på gården. Malen er hentet fra en gammel stambok som hennes oldefar Sølvfest og bestefar Mathias tidligere har brukt aktivt. Alle settes inn i en perm, som man med tiden kan se tilbake på.

Foto: Privat