Eierandel samboer

Det er ikke uvanlig at en samboer står som eier av boligen, mens begge har bidratt økonomisk til både kjøpesum, nedbetaling og vedlikehold. Tilsvarende ser man ofte at en samboer kjøper bil, mens begge benytter og vedlikeholder den. Når samlivet tar slutt oppstår ofte spørsmål om hvem som eier hva.

Samboere har ikke automatisk sameie

Mange tror at samboere automatisk opparbeider seg eierandel i eiendeler som benyttes felles, eller som er ervervet under samlivet. Dette er ikke tilfellet. Samboerforhold gir ingen lovbestemt formuesordning slik som ekteskap gjør, og utgangspunktet er derfor at hver samboer beholder eiendomsretten til det han eller hun har kjøpt, mottatt eller eid fra før. Dette følger av alminnelige formuesrettslige prinsipper.

Løsningen på tvister om eierskap i samboerforhold framgår i stor grad fra rettspraksis og formuesrettslige prinsipper, og i mindre grad fra lovgivning. Husstandsfellesskapsloven gir enkelte bestemmelser som regulerer arv og rettigheter til felles bolig der hvor samboerne har felles barn.

Registrert eierskap er ikke alene avgjørende

Det formelle eierskapet, som hvem som er registrert i grunnboken er ikke nødvendigvis avgjørende. I saker hvor det er etablert et ekteskapslignende forhold, og partene har bodd sammen i minst to år, fremgår det av tvangsfullbyrdelsesloven § 7–13 tredje ledd «At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett ».

Dette betyr at det er de reelle forholdene som vil være avgjørende i en rettslig vurdering, ikke nødvendigvis hvem som formelt sett er registrert som eier. Bidrag til kjøp, nedbetaling eller verdiskapning for den andre samboeren kan gi grunnlag for krav om eierandel eller vederlag.

Bidrag og rett til eierandel

Gjennom rettspraksis er det utviklet kriterier for når det kan oppstå et sameie til tross for manglende avtale eller formell registrering. Høyesterett har blant annet uttalt i Rt. 1984 s. 497 at «grunnlaget for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap». I vurderingen er det to sentrale kriterier: samboernes direkte og indirekte bidrag til kjøpet og hvorvidt det har vært fellesskap rundt planlegging, anskaffelse og bruk av eiendommen eller tingen.

«de reelle forholdene som vil være avgjørende i en rettslig vurdering, ikke nødvendigvis hvem som formelt sett er registrert som eier»

Samboeravtale – et sikkerhetsnett

Uten en skriftlig avtale mellom samboerne er det betydelig risiko for at du som har investert i en eiendel registrert på din partner ikke får pengene dine tilbake og for at du som står som eier kan bli møtt med krav om sameie eller vederlag. Slike konflikter er både kostbare, tidkrevende og utmattende. Den mest effektive måten å redusere faren for konflikt på er å inngå en samboeravtale før store investeringer i fellesskap. Å avtale rammene på forhånd handler ikke om manglende tillit, men om forutsigbarhet og sikkerhet for begge parter.