2, 3 eller 4 slåtter

Da han var ungdom forteller Stein Gunnar at det ble tatt tre slåtter på gården. Med overgang til rundballer ble det to slåtter, tre slåtter igjen i 2021 før det ble fire slåtter på deler av arealet i 2023, 2024 og 2025 (kun på skifter med raigras). Fire slåtter ga stor avling og god kvalitet, men det ble fryktelig mye arbeid. Som ventet tålte timoteien dårlig et mer intensivt slåttesystem, og det ble overgang til Surfôr pluss 100 (blanding av seks sorter raigras, både tidlige og sene sorter). Med fire slåtter må den første tas rundt 20. mai, 2. slått rundt sankthans, tredjeslått i slutten på juli og en fjerde slått i slutten på september/begynnelsen av oktober. Med tre slåtter tas andreslåtten rundt 20. juli. De klimatiske forutsetningene i Nedstrand med sørvendt jord, mer enn nok vann og rundt 2 500 døgngrader ligger godt til rette for fire slåtter, siden det er 600 døgngrader «igjen» etter tre slåtter.

Fire slåtter har også ei kostnadsside

Selv om fire slåtter hadde vært det optimale for kvaliteten blir det mye kjøring og arbeid og lite rom for sommerferie. Nå tester Stein Gunnar derfor raigras i et treslåttssystem. Sist sommer ble det en litt sen andreslått, men ellers god kvalitet. Selv om erfaringen med raigras er god kunne han godt tenkt seg å bruke litt timotei på grunn av smakligheten på fôret. En avveining blir da litt senere førsteslått for ellers mister timoteien sitt fortrinn. Etter tre år er uansett lite timotei igjen, men da kunne raigraset ta over. Stein Gunnars erfaring er at med tre slåtter blir det alltid en slått med litt mer strukturfôr. Nå som han har mikservogn betyr det mindre fôringsmessig enn da han la rundballene direkte på fôrbrettet. Tre slåtter er enklere med gjødslinga. Mest mulig husdyrgjødsel kjøres ut i mars før lamminga tar til. Utfordringen med raigras er at det vokser raskt. Med trange værvinduer kan det bli vanskelig å rekke å få kjørt på husdyrgjødsel etter første slåtten eller at slåtten blir for sen.

Ytelsen opp med mikservogn

Da fjøset ble bygd for fem år siden, ble det ikke avsatt ei krone til mekanisering av fôringa. Rundballene ble kjørt ut på fôrbrettet, men det syntes Stein Gunnar ga litt for dårlig utbytte av fôret. Som REPORTASJE en mellomting mellom ei avlesservogn og et skinnegående system falt valget på en stasjonær fôrmikser. Da mikservogna ble startet opp for halvannet år siden ble fôrkvaliteten mer stabil selv med varierende kvalitet på slåttene og ytelsen spratt opp 1 200 liter pr. årsku og har siden stabilisert seg rundt 800 til 1 000 liter mer per årsku i forhold til da rundballen ble lagt på fôrbrettet. Stein Gunnar er opptatt av at investeringer skal være lønnsomme. – 1 000 liter i økt ytelse betaler både for den brukte vogna til 300 000 kroner, diesel og min arbeidstid. Med ei dyrere vogn hadde det ikke gått i pluss. Det har også blitt mindre restfôr, mindre fôr som blir dratt inn på spaltene på fjøset og jeg får mer ut av det fôret jeg har, sier Stein Gunnar.

Nitrogen betaler seg

Bonden på Store Nessa legger ikke skjul på at han er mer enn middels opptatt av fôrproduksjon. Avlingene har ligget på rundt 1 000 kg ts per, dekar, men på de beste skiftene med raigras kan den komme opp i 1 300 kg ts. For å hente ut potensialet i enga er det mye som må være på plass. Enga må ikke bli for gammel, det må kalkes for å holde pH over 6 og nitrogen må ikke blir en begrensende faktor. Det er spesielt viktig å få nok gjødselvirkning før 1. slåtten.

- Det gjelder å kjøre på med mer nitrogen og ta ut potensialet, men kanskje begrense seg litt på de eldste engene. Da gjødselprisene var på det høyeste valgte jeg å spare noen storsekker til neste år, men verdien av avlingsnedgangen ble klart større enn det jeg sparte på gjødselsekkene bak låven, konkluderer Stein Gunnar.

Gjødselplanen lages i Eana, og der ser Stein Gunnar at gjødsel lønner seg i samsvar med egne erfaringer. Det er lett å overvurdere virkningen av husdyrgjødsla på våren og dermed gi på for lite nitrogen. Grovfôrprogrammet arbeider med et fosforregnskap, og Stein Gunnar håper at når det kommer på plass kan det fortsatt tilføres 3,5 kg fosfor pr. dekar.

Høster ikke bare på døgngrader

Selv om Stein Gunnar følger med på døgngradene, bruker han det bare som ei rettesnor. Målet er tre slåtter uten spor, og da kan han ikke utpå hvis det er for fuktig. Noen ganger høster han bare deler av et skifte og lar resten stå igjen til det blir mer lagelig å kjøre. Selv om det ikke er helt rasjonelt liker han ikke følelsen av å sitte i traktoren å være spent på om det bærer over blauthølet eller om han kjører seg fast. På gjenlegg kan sporskader ødelegge alt. Mellom 0,85 og 0,90 i fôrenhetskonsentrasjon synes Stein Gunnar det er greit å ligge. Gjenlegg etableres med pløying for å løse opp jordstrukturen. I stedet for reparasjonssåing brukes det heller en kg mer såfrø til gjenlegget. Han har også tro på å leie tjenester du ikke rekker over selv uten at det går ut over noe annet. Selv leier han kalking, pløying, såing og tromling. Avlingstapet ved at dette ikke ble gjort bra nok til riktig tid i en svært hektisk periode er han sikker på ville vært større enn leiekostnadene.

Finn kraftfôr som matcher

Tinerådgiver Haakon N. Halvorsen brukes som sparringpartner, men Stein Gunnar prøver å lære seg mest mulig om fôring selv. Han vil lære seg mer om Optifôr og skulle ønske han leste fôranalyser like enkelt som avisa. Det er tre kraftfôrsiloer på gården og nå inneholder de Premium Mysli, Roesuper og Formel Solid Normal. Opp- og nedtrapping vil han styre selv. Han innrømmer at han en periode brukte litt mye kraftfôr som resulterte i litt sur vom og redusert avdrått. Nå funderer han litt på om kan bruke litt mer Normal basis etter 120 dager i laktasjonen.

Mye av diskusjon med Haakon har dreid seg om proteininnhold. Innhold på 18 til 20 prosent kan kanskje tyde på litt for sterk gjødsling.

En kløpper til å registrere

Tinerådgiver Haakon N. Halvorsen skryter av at Stein Gunnar hele tiden har drevet nitidig registreringer. Selv da Eana i begynnelsen var tråklede ga han ikke opp. Nå mener Stein Gunnar at det har blitt så enkelt å gjøre registreringer i Eana at det ikke tar stort mer tid enn å ta en snap. Med mange fôranalyser, vekt på mikseren og registrering av antall baller på hvert skifte, mengde husdyrmøkk og gjødsel har Stein Gunnar god kontroll.

Grovfôrprogrammet har vært verdifullt

Stein Gunnar synes han har hatt mye å hente på å bli med på Grovfôrprogrammet. Han sier det er kjekt å møte andre og utveksle erfaringer. Dessuten er det et spark i baken til å sørge for registreringer og få levere tallene når de skal. Og Stein Gunnars strategi er klar:

- Du må ha gode enger, riktig pH og ta høye avlinger med god kvalitet for å få kyrne til å produsere. Og når rundballelageret ligger der gjelder det å få flest mulig melkelitre ut av det.

Det avgjørende er å gjøre ting riktig på fôrbrettet.

- Da slipper du å kjøpe deg hjelpemidler for å komme ut av problemene du har skapt på fôrbrettet. For eksempel har jeg sett hvor mye riktig fôring i sinperioden har å si for mengde og kvalitet på råmelka, avslutter Stein Gunnar.