Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.

Søknaden ble innvilga og høsten 2024 startet to grupper i Levanger med 6–8 melkeprodusenter i hver. Kolbjørn Nybø, spesialrådgiver storfehelse og veterinær i Tine, var gruppeleder på begge gruppene. Gruppene hadde fire møter på tre timer – hvert hos et nytt medlem. Tema for neste møte ble bestemt i fellesskap, og alle handlet om kalv og kalvehelse. På første møte delte hver gruppedeltaker 2–3 utfordringer og forbedringsmål med resten av gruppa. I de neste møtene har gruppedeltakerne delt hvordan utviklinga går. Les hele reportajen fra Buskap 1/2026 HER
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.