Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Rådgiver grovfôr Norsk Landbruksrådgiving
.jpg)
Odd Arne Sæthertrø (fra venstre) Vegard Skjesol, Erik Undlien og Eirik Rønning diskuterer kalveoppstalling.
Foto: Kolbjørn Nybø
Prosjektet det ble søkt om midler til var å etablere erfaringsgrupper for melkeprodusenter med fokus på dyrestell og dyrehelse – og å løfte dyrevelferdsindikatoren hos deltakerne og redusere kalvetapet i besetningene som var med.
Ulike fjøs hver gang
Søknaden ble innvilga og høsten 2024 startet to grupper i Levanger med 6–8 melkeprodusenter i hver. Kolbjørn Nybø, spesialrådgiver storfehelse og veterinær i Tine, var gruppeleder på begge gruppene. Gruppene hadde fire møter på tre timer – hvert hos et nytt medlem. Tema for neste møte ble bestemt i fellesskap, og alle handlet om kalv og kalvehelse. På første møte delte hver gruppedeltaker 2–3 utfordringer og forbedringsmål med resten av gruppa. I de neste møtene har gruppedeltakerne delt hvordan utviklinga går.
Ivrig etter å være med
Bruker |
DVI okt 24 |
DVI nov 25 |
Utvikling |
|---|---|---|---|
A |
-1,8 |
4,3 |
+ |
B |
-3,7 |
0,3 |
+ |
C |
2,9 |
1,3 |
- |
D |
1,7 |
2,4 |
+ |
E |
1,1 |
2,9 |
+ |
F |
-1,8 |
-3,5 |
- |
G |
-1,8 |
0,3 |
+ |
H |
-5,1 |
-4,8 |
+ |
I |
0,1 |
2,1 |
+ |
J |
-5,9 |
-3,3 |
+ |
K |
0,6 |
-0,8 - |
|
L |
-3,6 |
-4,8 |
- |
Odd Arne Sæthertrø, som har det daglige hovedansvaret i Åker Samdrift i Åsenfjord i Levanger, var en av deltakerne. Samdrifta består av fire bruk og fyller snart 20 år. Grunnkvoten er 517 000 liter, besetningen er stort sett ren NRF, og årsavdråtten ligger på ca. 8 500 kg EKM. De fôrer opp de fleste oksekalvene selv. Fjøset ble bygd i 2007, og kyrne melkes i en DeLaval Classic. I tillegg deltar de i Geno sitt fôreffektivitetsprosjekt og er embryobesetning for Geno. Odd Arne hørte om gruppa via den lokale veterinæren. Med et fjøs som er litt for trangt til dagens produksjon, var han svært interessert. Da invitasjonen kom på e-post, meldte han seg på umiddelbart: «Itj for å skryt, men æ trur æ va den første te å meld mæ på», sier han med et smil.
Diaré som hovedutfordring
Sjuke kalver er noe av det verste Odd Arne vet. Når kalvehelsa svikter, er han såpass klartenkt at han advarer familien om dårligere humør. Med sjuke kalver gruer han seg til å gå i fjøset. Hovedutfordringen er diaré. Nesten alle kalver får en runde når de er 1–2 uker gamle. Det går bra i råmelksperioden, men de får ofte en knekk i overgangen til melkefôring i automat og med pulver.
Stjele ideer
.jpg)
Den første uka står kalvene til odd Arne Sæthertrø i enkeltbokser.
.jpg)
Det er fullt i kalvebingene hos Åker samdrift. Det burde bare vært ca. halvparten så mange dyr, synes Odd Arne. I denne bingen bruker de halm fra september til mai og flis om sommeren. Det reduserer fluemengden mye.
Odd Arne er ikke ukjent med erfaringsgrupper, han har vært med i ei grovfôrerfaringsgruppe i mange år. Det er en rådgivningsform han liker godt. Målet nå var å hente gode ideer og erfaringer fra andre, særlig små detaljer som kan gjøre en forskjell. Dette var viktig, siden samdrifta står ved et veiskille. Det er ikke tid for store (bygge) prosjekter, men han vet at kalvene har for trang plass, og ønsker å gjøre noe. Gruppa viste seg å være variert, forteller Odd Arne, fra bønder som knapt hadde sjuke kalver, men mistet dem når de først ble dårlige, til sånne som oss som har flere kalver enn fjøset egentlig tåler. Det drar lett med seg en del utfordringer, både med kalvehelse og det å ha god oversikt, sier Odd Arne.
Sensehub Youngstock og rollelæring
Det siste møtet i gruppa var hos Åker samdrift med tema Sense- Hub Youngstock. Her har de SenseHub på alle dyr fra fødsel, noe ingen andre i gruppa hadde. De startet med kalvene i vår. Odd Arne trekker fram at han nå oppdager dårlige kalver i storbingene mye raskere enn før de fikk SenseHub Youngstock. Han ser også bedring hos kalver med diaré på SenseHub før han ser det på kalven, og det slår veldig positivt ut for bondevelferden. Systemet måler drøvtygging, etetid og aktivitet og beregner en helseverdi. Odd Arne er fascinert av hoppet han ser i drøvtygging når kalvene går fra enkeltbinge til storbinge. Det er tydelig at de lærer av hverandre. På møtet ble også kalvedrikksautomaten sjekket, og de fant ut at etter et minnekortbytte noen måneder tidligere hadde den nullstilt seg og ga for lite melkepulver. Dette ble justert, og Odd Arne håper å se resultater framover, men det var for tidlig å si noe om da Buskap var på besøk.
Ble dyrevelferden bedre?
Bondevelferden blir bedre i grupper der man kan dele både gleder og utfordringer, sier Odd Arne, og det har han opplevd her. Kolbjørn Nybø har sett på dyrevelferdsindikatoren (DVI) som et vurderingsgrunnlag for utvikling i helse og dødelighet hos alle gårdsbrukene 12 ved oppstart og to måneder etter avslutning. Gjennomgangen viste at 8 av 12 gårder har økt DVI i perioden, dette vises også i tabellen. Kolbjørn Nybø understreker at måleperioden er kortere enn ideelt fordi innføring av tiltak tar noe tid og effekt forventes å bli tydeligere i en lengre periode etterpå.
Grupper gir motivasjon og læring
.jpg)
Den kombinerte kalvings- og sjukebingen hos Åker samdrift. Denne skulle gjerne vært løst annerledes.
Tine-rådgiver Kolbjørn har intervjuet de fleste gruppedeltakerne etter de fire møtene. Kort oppsummert så har deltakerne vært godt fornøyde med å være med. Flere trekker fram at faste grupper gjør at de blir inspirert til å gjøre det bedre i fjøset og det gir motivasjon. Det også flere trekker fram er at slike grupper kan være særlig nyttig for nye gårdbrukere. Det er en god måte å lære på, og man lærer mer i et sånt samspill med en fagperson og andre praktikere enn på et rent foredrag.
Veien videre for åker samdrift
Hvis Odd Arne kunne valgt fritt, ville han bygget om kalvingsbingen og fått bedre plass til kalvene, særlig de største kalvene. Fjøset har i dag kombinert kalvings- og sjukebinge med fire liggebåser som ikke er optimalt. Men dette skjer tidligst i 2027. Nå er fokuset å redusere antall kalvinger, med tett oppfølging fra avlsrådgiver Heidrun Kjøren Bugten i Tine. Så langt i 2025 har de hatt 115 kalvinger, noe som er for mange. Tiltakene er mer bruk av kjønnsseparert sæd kombinert med kjøttfe og salg av flere oksekalver tidlig. Odd Arne håper å se effekt i løpet av 2026 og få senket skuldrene litt når det gjelder kalvehelse og velferd. I tillegg fikk han et helt konkret tips om renhold og mulig bytte til sondefôringsutstyr med en mindre «klump» på enden av røret. Denne klumpen kan forårsake sår i halsen og dermed ny inngang for andre bakterier hos en allerede svak kalv. Så kanskje det lå en ny kalvesonde under juletreet hos Åker samdrift?