Fjøsbygging med odelsjenta på laget

Etter videregående utdannet Johanne seg til ergoterapeut, senere tok hun agronomutdanning. For henne er det helt naturlig å ta over gårdsdrifta når den tid kommer. Det er et verdivalg som betyr mye for Johanne. Det å drive gard gir en meningsfull hverdag. Faren forteller at han egentlig ble mer og mer utrygg på om han skulle sette i gang et omfattende byggprosjekt med påbygg og melkerobot. Men det var sammen med odelsjenta Johanne at han og Margunn fant styrke og motivasjon for å gå på prosjektet. Johanne var veldig klar på at nyfjøset skulle ha gode løsninger slik at det skulle gi en praktisk arbeidshverdag.

Hva kjennetegner nyfjøset?

Dyrevelferd og trivsel er viktige stikkord i utforminga. Fjøset med 31 liggebåser er bygd i tre, og det er høyt under taket med naturlig ventilasjon. Det er lagt til rette for ku/kalv-samvær. I tilknytning til kuarealet er det bygd et kalvegjømme, det er plassert rett bak kalvingsbingene. Fjøset har velferdsavdeling. Når en kommer inn i fjøset kommer du først til kalvingsbinger og kalvegjømme, det gjør ettersyn av de mest sårbare enklere. Et relativt bredt fôrbrett som fôres med minilaster med finkuttet fôr fra fylltømmer.

«gode løsninger slik at det skulle gi en praktisk arbeidshverdag»

Fungerer ku/kalv?

Nå er første prøveår med ku/kalv snart gjennomført. I den perioden er det født 38 kalver. Erfaringene så langt er at det er passende med 7–8 kalver som går i løsdrifta samtidig. Kalvene får gå med i flokken i to måneder og forsyne seg fritt med melk. Når mor/barn får nok tid sammen i fødebinge så suger kalven kun mor når de slippes ut i løsdrifta. Siste 12 måneder viser en leveranse per årsku på 6 800 liter. Kukontrollen/roboten/rådgiverne sliter med datakvalitet i forhold til årsavdrått og kg EKM.

- Det jeg legger merke til er at produksjonen per ku øker med 12–14 liter, når kalven tas fra, sier Jarle.

«Når mor/barn får nok tid sammen i fødebinge så suger kalven kun mor når de slippes ut i løsdrifta»

Avvenning av kalv skjer puljevis, og Jarle er nok fortsatt der at «gamlemåten» med å ta fra kalven rett ved fødsel var mer oversiktlig. Det å endre fra tradisjonell kalvefôring med full kontroll over hvor mye kalven drikker til ku/kalv er krevende rent mentalt for Jarle. Men kalvene vokser godt, blir mer robuste og kan utøve mer naturlig atferd.

- Men du verden hvor mye arbeid vi sparer med at kalven går med mor, sier Jarle.

Kalven får alltid nok melk med riktig temperatur.

– Ufullstendig melking et varsel fra roboten som vi rett og slett må overse, forteller Jarle.

Kalvene velger seg ofte favoritt-spener. Varslet har ingen mening når kalv går med mor. Kvaliteten på melka som leveres til meieri har vært upåklagelig.

Overgang fra bås til løsdrift

Når det gjelder arbeidsrutiner i overgang fra båsfjøs til robot har Jarle erfart at det er klokt å starte med en kaffekopp og gjennomgang av listene på roboten. Er det noen som er for seine, er det noen som nærmer seg brunst? Helt forskjellig fra tidligere da det var avgjørende å komme i gang med det praktiske arbeidet slik at en kunne komme i gang med melking.

Veien videre

Johanne ser fram til å ta over gården sammen med Eirik. Det er godt å være to som liker praktisk arbeid, dyr, natur og en variert hverdag. Guddal er ei fin bygd, her hjelper alle hverandre. Gården er et naturlig knutepunkt for familie og slekt og de bistår gjerne med dugnad.

Erfaringene fra å planlegge fjøset sammen med faren som hadde så mye erfaring er svært nyttig.

Besteforeldrene til Johanne har og vært en stor ressurs. Underveis har det vært en del utfordringer blant annet at det la seg is oppå spaltene da vinteren banket på med mange kuldegrader ganske raskt etter innflytting. Nå håper de at dette ikke skal skje i vinter, og nå er det en del møkk i kjelleren. Fortsatt står det igjen en del arbeid med omgjøring av båsfjøset. Johanne vil søke generasjonsskiftemidler på dette prosjektet.

Skulle bygd mye før

Jarle er klar på at forskjellen fra å mjølke ku i båsfjøs er enorm. Fjøsstellet består for det meste av ettersyn av at teknikken fungerer som den skal. De har og fått på plass noen gode løsninger for avvente kalver og kviger i det gamle fjøset som de kan leve med ei stund.

– Jeg skulle ha bygd så mye før, men det var først med Forprosjektmidler og støtte fra Innovasjon Norge med full uttelling i tillegg til tretilskudd at vi fikk det til, sier Jarle.

Det tok kanskje totalt fem år fra de startet med fjøsprosjektet på tegnebrettet til det var ferdig.