Bruker mye tid i fjøset

Nå er han ikke opptatt av å bruke lite tid i fjøset – tvert imot. Men når roboten tar seg av melkinga, kan han bruke tid på å gå rundt med skrapa og observere kyrne. Og ta en runde med klippemaskina. På høsten klippes dyra i løsdriftas uten fiksering. Det krever litt tålmodighet, men etter hvert venner de fleste dyra seg til det. Halvor sier han har mye kvalitetstid med kalvene og er sikker på at det betaler seg med tillitsfulle dyr.

La teknikken gjøre de kjedelige tingene

- Jeg er glad i tekniske «dingser» som utfører kjedelige jobber perfekt hver eneste dag, slår Halvor fast. Melkeroboten fra 2009 fungerer fortsatt like bra. Den har fått holdkamera som tilleggsutstyr. Skraperobot trodde Halvor ikke skulle bli nødvendig på spaltegulv, men nå ville han ikke vært den foruten. Kamera med vidvinkel overvåker hele fjøset og kyrne går med aktivitetsmåler.

Blanding av holstein og NRF

Etter ombyggingen til løsdrift ble Halvor nysgjerrig på å prøve seg litt med Holstein. Han begynte med å legge inn holsteinsæd på noen NRF-kyr, men kjøpte også inn noen dyr som var ren Holstein. Selv om han syntes krysningene ble gode og holdbare dyr, har det etter hvert blitt mer rendyrket NRF og Holstein i fjøset. Nå er besetningen ca. 50/50.

- Jeg synes ikke det er så stor forskjell på rasene. Holstein er litt for store og kan virke litt «dumme», kommenterer Halvor. Han legger til at han ikke har hatt problemer med fruktbarhet eller helse, men at noen fillekyr finnes det i alle raser.

Fordeler og ulemper

Halvor synes Holstein gjennomgående har ei flatere og mer persistent laktasjonskurve, mens NRF har tendens til mer skarp topp på kurva. Han mener dette er noe det kan avles på. Siden de fleste sjukdomsproblemene på kyr har sin rot i tida rundt kalving er det interessant å tenke i retning litt lengre laktasjoner og færre kalvinger. En fordel med NRF er imidlertid mindre tap av hold i første delen av laktasjonen. Derfor insemineres NRF-kyrne fra 50 dager etter kalving, mens holsteinkyrne drøyes til 100 dager. På jur har NRF-avlen en jobb å gjøre, men selv om han har noen «rare» jur på fjøset har Halvor bare hatt tre alvorlig jurslipp på 35 år, og har ikke utrangert noen kyr på grunn av jur som ikke fungerer i roboten.

På spørsmål om hva han hadde ligget på i avdrått med ren NRF-besetning svarer ikke Halvor direkte, men viser til at av de ni kyrne med høyest avdrått (over 15 000 kg EKM) var det fem Holstein og fire NRF.

Avlen har blitt mer spennende

Som en bonde som er godt framme i skoa var Halvor rask med å ta i bruk GS-testing, REDX og kryssing med kjøttfe. Han synes dette er spennende og er imponert over hvor fantastiske slakt kjøttfekrysningene blir, og 2 – 3 000 ekstra i dekningsbidrag på kalveslakt, er verdt å ta med seg. Hittil har han brukt en del Blonde, men vil nå prøve mixed Angus SV.

Utfôring hver tredje time

Fôringen skjer med mikser på låven og takutlegger som kjøres hver tredje time. Grovfôrkvaliteter blandes hele tiden, og miksen tilsettes mineraler, salt, eventuelt protein og litt ubehandla halm ved behov for mer fiber. Kraftfôr er uaktuelt å ha i miksen fordi det ville blitt for kraftig kost for kvigene på andre siden av det smale fôrbrettet. Men for melkekyrne hadde det vært en stor fordel.

Tre slåtter 900 meter over havet

Klimaet er i endring. Mens det tidligere aldri var førsteslått før juli, forteller Halvor at det nå er rundt 20. juni. Han har til og med begynt med tre slåtter på deler av arealet og da må andreslåtten tas i juli. To sesonger med tre slåtter har gitt mersmak. Hundegras har kommet inn i frøblandingen, og den må det nesten høstes tre ganger. Avlingsregistreringer forrige sommer viste avling på 735 FEm pr. dekar på to slåtter med bladfaks/timotei og 650 FEm på tre slåtter på et skifte bladfaks og «villeng» som var slitent etter en våt sommer. Omlegging av enga skjer plogfritt på grunn av fryktelig mye stein i jorda. Jordarbeidinga skjer med carrier skålharv og så sås det med horisontalfres med såaggregat. Halvor mener hyppigere fornying av enga er et forbedringspotensial på bruket!

- Det trengs nok yngre krefter som tar litt tak, legger han til med et smil.

Gutteklubben grei

Halvor må kjøre 15 km for å komme til en kollega enten han svinger til høyre eller venstre når han kommer nedpå vegen. Da er nettverket «Gutteklubben grei» godt å ha. Som Halvor beskriver det er det en gjeng på 4-5 framoverlente kubønder som møtes blant annet for å diskutere årsutskriftene sine. Mellom møtene går det i meldinger om alt fra det som skjer i fjøset til aktuelle oksevalg som har dukket opp i nettbutikken. Dette er en gjeng som er opptatt av å produsere mye melk og pusher hverandre litt på avdråtten. Selv om de pusher avdråtten ligger de alle godt under landssnittet på produksjonssjukdommer.

«av de ni kyrne med høyest avdrått (over 15 000 kg EKM) var det fem Holstein og fire NRF.»

Fôrrasjonen må optimaliseres

Halvor sier han ikke er redd for å bruke kraftfôr. – Hvis du optimaliserer fôrrasjonen med riktig type kraftfôr kan økt kraftfôrmengde redusere kraftfôrprosenten fordi kyrne responderer så bra.

I fjor lå kraftfôrprosenten på 34 på grunn av «Hans-sommeren» i 2023, men normalt ligger den på 30 til 31. Bonden på Gauteplass bruker mye tid på robotdata for å fintune kraftfôret til enkeltkyr. Det gjelder å bruke gass og brems alt etter hvordan kyrne responderer. Pluss minus 50 kg synes han er mest optimal dagsavdrått, og når enkelte kommer over 60 kg er det med litt skrekkblandet fryd.

Bonden den viktigste ressursen

Når det snakkes om å kartlegge gårdene ressurser, synes Halvor det ofte kommer litt i bakgrunnen at bonden er gårdens viktigste ressurs. Han synes det er viktig hele tiden å se muligheter og gjøre det beste ut av forutsetningene slik de er. Blir du overrasket når det oppstår et problem, er det fordi du skulle ha oppdaget det for lenge siden, er hans filosofi. Fjøset skal aldri forlates uten at alt er på stell.

- Ingen dyr i fjøset skal bry seg om meg når jeg kommer og før jeg går ut døra igjen skal jeg tenke etter om det er slik at jeg kunne sluppet inn hvem som helst.

Gir plass til neste generasjon

- Det er den store drømmen for meg at noen vil overta og drive gården videre, sier Halvor Gauteplass. Han er 62 år og for at sønnen Ola på 24 skal kunne ta over begynner Halvor som semintekniker i Hol og Ål i august. Ca. 40 prosent jobb som inseminør og tidligpensjon landbruk skal kombineres med å være mentor og gårdsgutt på Gauteplass. Halvor mener det er viktig å slippe ungdommen til mens de er unge og spreke. – En blir mer grual når en blir eldre, slår Halvor fast.

Ola har ei eldre søster som ikke var interessert i å ta over. Da faren spurte om han ville ta over ble han ikke overrasket og svarte ja med en gang. Han forteller at han har vært mye involvert i drifta og vet hva han går til. I vår avslutter han en bachelor i økonomi og administrasjon i Sogndal, flytter hjem til Gauteplass og tar over gården fra nyttår. Ola tror utdanningen i økonomi kan komme godt med. Å drive en gård er som å drive en liten bedrift. På spørsmål om motivasjonen hans for å ta over svarer Ola at han synes det vil være givende å drive med noe som er viktig for samfunnet. – Norge er blant de dårligste i verden må selvforsyning, så det er en viktig oppgave å opprettholde matproduksjonen vår.

På spørsmål om planer for drifta svarer Ola at han er opptatt av å drive så bra som mulig innenfor de rammene en har. Hvis det lar seg gjøre kan han tenke seg å utvide litt, men bare hvis det lønner seg. Som faren er han overbevist om at høy avdrått er viktig for god økonomi. - Vi har ikke så stort fjøs, men vi produserer mye melk på den plassen vi har og det vil jeg fortsette med.

Selv om det er litt avstand mellom kubøndene i området mener Ola at et nettverk i dag ikke bare må være fysisk. Når faren fortsatt vil være med i drifta gir det også en fleksibilitet som han tror vil blir viktig for å trives.

Den kommende bonden på Gauteplass synes det er litt for mye klaging i landbruket og vil være med å spre et positivt syn på bonden og matproduksjon. – Det er litt for mange som tror bonden er en særing som går rundt i FK-dress og lukter fjøs.

Selv om det ikke er en gullgruve å være bonde, mener Ola det er avgjørende hele tiden å ha fokus på egen drift. Redusere kostnader der det er mulig og få mest mulig ut av drifta.

- Vi må ikke gi jordbruksoppgjøret all oppmerksomhet, men være opptatt av det som gir inntekt resten av året, sier den vordende driveren på Gauteplass.