Et innblikk i embryokvigenes hverdag
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
.jpg)
De yngste kvigene har funnet seg godt til rette på ny plass. Disse kvigene er rundt 8 måneder gamle og har nylig kommet fra Øyer testingstasjon til Store Ree.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
Alle kalvene som hentes av Geno kjøres først til Sletten karantenestasjon i Lillehammer. Innkjøp av kalv er en stor smitterisiko, og derfor vaksineres kalvene mot luftvegsinfeksjoner og ringorm. Etter 5–6 uker på Sletten flyttes de den korte veien til Øyer testingsstasjon. Her overvåkes dyrenes helse og tilvekst, de får påfyll av vaksiner og god fôring. Her begynner også okse- og kvigekalvene å forskjellsbehandles. Oksene vurderes på eksteriør, lynne og ikke minst sædproduksjon, og til slutt er det 60–65 som blir godkjent som eliteokser. Kvigene, derimot, er i utgangspunktet alle med videre til embryoproduksjon. Det følges med på tilvekst og helse, og når kvigene er rundt 7–8 måneder gamle planlegges flytting til Store Ree.
Puljevis til store ree
.jpg)
Kvigene holdvurderes månedlig fra 10 måneders alder, her av røkter Sindri Gíslason.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
Kvigene kommer til Store Ree puljevis sammen med gruppen de har stått sammen med på Øyer. Det er rotasjon på binger etter hvert som de puljevis sendes ut. I alle bingene er det fanghekk mot fôrbrettet, 16 liggebåser med gummimatter, kraftfôrautomat og kløkost. Det er tett gulv med rillet betong, og kjettingdrevet gjødseltrekk. Kvigene fôres i henhold til fôrplan med silo og individuell tildeling av kraftfôr. Målet for fôringen er rundt 1 kg tilvekst per dag, slik at kviga er rundt 300 kg ved 10 måneders alder. Innen da ønsker vi å se to referansebrunster. Kviger fra 13–14 måneders alder får silo og ammoniakkbehandlet halm. Alle kvigene får en Sense-Hub-transponder i øret på Øyer, og den brukes til å overvåke aktivitet, drøvtygging og brunstatferd. Kvigene holdvurderes månedlig fra 10 måneders alder. Generelt er alle kviger i godt hold, og dette justeres gradvis til 3,5-3,75 i holdpoeng med halmfôring etter kvigene er ferdig i embryoproduksjon.
Høy helsestatus
.jpg)
De eldste kvigene på Store Ree. De er drektige og snart klare for hjemreise.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
.jpg)
Tre kviger i uttaksrommet under embryoskylling med veterinærene Marie Rugland og Karolien Desmet og røkter Kaja Steinmoen Larsen.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
.jpg)
Kalver på Øyer testingstasjon. Her kommer de etter rundt 6 ukers karantene på Sletten.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth
.jpg)
Sletten karantenestasjon er første stopp for kalvene som kjøpes inn av Geno.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth.
Alle dyr på Øyer testingsstasjon og på Store Ree har en dokumentert høy helsestatus og står på lukket anlegg uten mulighet for kontakt med andre dyr. Dette utelukker muligheten for å ha kvigene på beite, men de har tilgang på store luftegårder begge steder. Luftegårdene er utstyrt med strømtråd slik at kvigene skal være vant med strømgjerder før de blir solgt.
Fra egg til embryo
Hva skjer så med kvigene når de er klare for å produsere embryo? Kyr har normalt en 21-dagers syklus gjennom hele året som er finjustert av hormoner. Når kviga kommer i brunst er det normalt bare én stor follikkel (eggblære) som vokser fram og etter hvert sprekker og frigjør et egg. Egget vil vandre nedover eggleder, og ved inseminering eller parring på riktig tidspunkt vil det skje en befruktning her. Egget vandrer så videre ut i livmora. Et befruktet egg, et embryo, som utvikler seg normalt vil feste seg i toppen av livmorhornet og utvikle seg videre. Hormoner fra embryoet og fra eggstokken vil gjøre at det ikke vokser fram nye follikler og kua vil (normalt) ikke vise brunst regelmessig mens den er drektig. Dersom egget som frigis ved eggløsning ikke befruktes, vil det bli degradert og forsvinne. Uten signaler fra et embryo vil en ny follikkel vokse fram og gjør at kua viser en ny brunst.
To måter å produsere embryo på
Embryoproduksjonen på Store Ree foregår på to måter, in vivo og in vitro, som enkelt sagt betyr henholdsvis i kvigene og på laboratoriet. Produksjonen kan starte når kvigene er så unge som 8 måneder, ofte når de har nådd rundt 280 kg kroppsvekt. Som nevnt i forrige avsnitt skjer det normalt bare én eggløsning hver gang kviga er i brunst. Ved å gi kviga en hormonbehandling kan vi legge til rette for at flere follikler modnes samtidig. Da kan vi ved hjelp av ultralyd gå inn gjennom skjeden til kviga og hente ut disse modne eggene rett fra eggstokkene. Eggene som hentes ut er da ubefruktede, og kan videre befruktes og modnes i laboratoriet før de fryses ned (in vitro-produksjon). Prosessen tar en uke, og i gjennomsnitt er det to embryo fra hver kvige som blir befruktet og utvikler seg bra nok til at å kunne fryses. Denne teknikken kalles OPU (ovum pickup) og kan gjøres hver andre uke.
Når kvigene har vist to normale brunster og nådd en målvekt på rundt 310 kg kan vi la deler av embryoproduksjonen skje i kvigene (in vivo-produksjon), før vi henter ut de befruktede eggene. Denne teknikken kalles MOET (multiple ovulation and embryo transfer). Da hormonbehandles kvigene på omtrent samme måte som ved OPU. Vi lar flere follikler vokse fram til eggløsning, inseminerer kvigene som vanlig, og kan én uke etter inseminering hente ut embryoene. Da går vi inn i livmoren med en tynn slange som brukes til å skylle ytterste del av hvert livmorhorn. Væsken som skylles ut renner gjennom et filter. Det som blir i filteret samles i en skål som letes gjennom i et mikroskop. Gjennomsnittlig finner vi rundt 6 embryo fra hver skylling som har utviklet seg normalt og er av god nok kvalitet til at vi kan fryse dem ned. Hver kvige er normalt gjennom tre skyllinger med fem ukers mellomrom. Etter vi er ferdig med skylling, og kvigene har nådd rundt 410 kg kroppsvekt blir de inseminert for drektighet. Når de har blitt drektige kan vi fortsette å hente ut egg med OPU uten at det påvirker drektigheten. Rundt 50 dager etter en vellykket inseminering, er de ferdige med produksjonen. Da venter bare en siste drektighetskontroll, helsesjekk og 4 ukers karantene på Enger i Brumunddal før de er klare for hjemreise.
Kviger med godt utgangspunkt
Når embryokvigene sendes hjem igjen eller kjøpes av en annen produsent, er det høye forventninger til at høy avlsverdi samsvarer med høy ytelse, god helse og god holdbarhet. Vi gjør det vi kan for å legge til rette for at kvigene har et godt utgangspunkt for å kunne prestere videre i produksjon. Med GS-testing og oversikt over avlsverdier vet vi mye om potensialet i kvigene, men det er ikke alltid det samsvarer med virkeligheten og noen ganger blir vi skuffa. Heldigvis gir embryoproduksjonen økt avlsfremgang på fremtidens eliteokser også!
.png)
Figur. Tidslinje embryoproduksjon.
Bacheloroppgave om embryokvigene
I mai presenteres en spennende bacheloroppgave i husdyrfag på NMBU. Den omhandler embryokvigenes prestasjoner i felt og har fokus på melkeproduksjon, fruktbarhet og holdbarhet. Oppgaven vil bli presentert i et senere Buskap.