Sortsprøvingen ut til bonden

Den tradisjonelle utprøvingen av grasarter og -sorter har noen svakheter. Utprøvingen skjer bare på noen få lokaliteter og resultatene blir ikke representative nok. Det er dessuten en kostbar og ressurskrevende måte å drive testing på.

Bare rangering – ikke veiing

Forsøksvertene skal observere forsøkerutene gjennom hele vekstsesongen, men de skal kun rangere de tre rutene fra best til dårligst uten noen objektive målinger og i tillegg svare på noen spørsmål. Rapporteringen er enkel, dataanalysene raske og det blir kort vei fra utprøving til å ta resultatene i bruk. Prosjektet vil også identifisere det bøndene synes er viktigst for sine fôrvekster.

Litt om mye

To parallelle sesjoner over to dager tettpakket med fag forteller at det skjer mye på grovfôrfronten. Vi gir her bare noen ørsmå smakebiter, og noen av temaene ble også presentert som artikler i Buskap nr. 3/2025 (se buskap.no).

Maks avling rundt 30 kg N

Åsmund Kvitle fra NIBIO mente med bakgrunn i forsøksresultater at det ikke er noen sikker avlingsøkning ved å gå fra 21 til 30 kg nitrogen (N) i et treslåttssystem eller 15 til 30 kg i et toslåttssystem. Han understrekte at det er mange faktorer som påvirker avling. Med økende tilførsel av N vil avlingsutbyttet være avtakende. Om det ikke gir avlingsrespons kan økt tilføring av N gi respons på proteininnhold i graset.

Gjødslings- og høstestrategi

Håvard Steinshamn fra NIBIO presenterte resultater fra forsøk der en har sett på strategier for gjødsling og høsting. Han konklusjon var at hva som lønner seg best avhenger av arealgrunnlag og avlingspotensial. Hvis en har stort areal pr. kvoteliter og høyt avlingspotensial er det riktig at det er gjødsling til normal tid og tidlig 1. slått er som gir best fôrkvalitet og lavest kraftfôrkostnader. Mange melkebønder har begrenset med areal, og hvis avlingspotensialet samtidig er lavt, er det tidlig vårgjødsling og førsteslått til normal tid som gjelder.

Bedre grovfôrkvalitet reduserer metanutslipp

Stine Vihle fra Tine snakket om MetanHub og en rekke prosjekter som pågår for å finne måter vi kan redusere klimagassutslippene fra grovfôrbaserte produksjoner. Grovfôrkvalitet er viktig også i klimasammenheng. 10 prosent økning i fordøyeligheten (OMD økes fra 0,85 til 0.93) reduserer metanutslippene fra melkekyrne med 7 prosent. Vihle sa videre at økt avdrått er en effektiv måte å redusere metanutslippene pr. melkeliter. På kort sikt er det imidlertid metanhemmere som har størst effekt og som vil kunne dokumenteres. 100 melkebønder skal være med på å teste ut metanhemmeren Bovaer og 11 er allerede i gang. Foreløpige tall viser en lovende reduksjon på 20 til 25 prosent i metanutslipp.

Justeringer for å hente ut potensial i bedre kvalitet

Rasmus Bang la fram noen resultater fra et forskningsprosjekt Tine deltar i sammen med Samfunnsog næringslivsforskning, NIBIO, NLR og Nortura. Økonomien ved bedre fôrkvalitet avhenger av at kostnaden med å dekke inn økt grovfôrbehov ikke overstiger sparte kostnader til kraftfôr. For å hente ut den økonomiske gevinsten ved bedre fôrkvalitet kan det også være nødvendig å gjøre justeringer i driften. Det kan være å øke ytelse eller å forlenge kyrnes levealder. Med økt levealder på kyrne kan kvigeoppdrettet reduseres og grovfôr frigjøres til melkeproduksjonen.

Har vi kunnskapen om digitale systemer?

Presisjonslandbruk er i vinden og det var flere innlegg på kongressen om digitale tjenester, sensorteknologi og bruk av satellittkart. Anders Rognlien stilte spørsmålet om vi strengt tatt har nok kunnskaper om bruken av digitale systemer til å optimalisere grovfôrdyrkingen. Han er usikker på om variert N-tildeling var fornuftig. Hvis en skal gjøre det trodde han det ville gi mer utbytte å tilføre mer N på areal god vekst (mye biomasse) framfor å omfordele fra disse arealene til arealer med dårligere vekst. Lars Gunnar Flatvad fra NLR konkluderte også med at det kan være bedre å gjødsle mer på gode områder og mindre på dårlige.