Forsøksopplegg

Klimagrovfôr-forsøket startet ca. 100 dager ut i laktasjonen med tildeling av surfôr blandet fra to (2S, ca. 0,80 FEm/kg TS) eller tre slåtter (3S, ca. 0,90 FEm/kg TS) og etter ca. 60 dager i Engprot med surfôr med lågt (L) og høgt (H) tørrstoffinnhold (fortørka til henholdsvis 22-23 % TS og 33-34 % TS). Begge forsøka testet timoteisurfôr. Produksjonsresultat og fôropptak fra de to fôringsforsøka (hver med 84 dager varighet) er oppsummert på nett sammen med priser på mjølk og fôr (buskap.no – se QR-kode siste side).

Mjølkeprisen inkluderer pristilskott og betaling etter fett- og proteininnhold (6 øre pr tidel fettprosent over 4 %; 9 øre pr. tidel proteinprosent over 3,2 % fra 1. juli 2025). I Klimagrovfôr ble enga årlig tilført 30 kg N/dekar ved tre slåtter og 24 kg N/dekar ved to slåtter. Vi beregnet også grovfôrkostnad og økonomi ved samme årlige N-mengde (24 kg) for de to slåtteregimene.

Avlingstall fra et tidligere forsøk ved Kvithamar over hele engomløpet har vist over 20 % lågere tørrstoffavlinger ved tre i stedet for to slåtter, attleggsåret inkludert og med ett års mindre varighet ved tre slåtter. Total grovfôrkostnad ved mest fortørking og syretilsetting ble 2,72 kr/kg TS ved to slåtter, 3,17 kr/kg TS for tre slåtter ved samme gjødsling og 3,35 kr/kg TS ved sterkere gjødsling. Syretilsetting kostet 29 øre/kg TS. Mindre fortørking betyr mindre TS per ball og økte grovfôrkostnaden med 60 øre/kg TS. Kostnadsberegningene for å produsere de ulike grovfôrtypene er nærmere beskrevet på nett.

«Godt fortørka grovfôr med syretilsetting ga hele 50 øre/liter bedre betalt»

Mange slåtter – må høste nok fôr

Ca. 1,5 kg mer mjølk og litt høgere mjølkepris ved tre i stedet for to slåtter økte de daglige mjølkeinntektene med 12 kr/ku (Tabell 1). Økte kostnader til grovfôr, både grunnet dyrere fôr og økt fôropptak, åt opp betydelige deler av inntektsøkningen. Daglig dekningsbidrag (DB) ble 2 kr/ku høgere ved tre slåtter enn ved to, forutsatt sterkere gjødsling med tre slåtter. Med lik gjødsling økte forskjellen i favør av tre slåtter til bortimot 5 kr/ku.

Den faste faktoren (eller de faktorene) som mest avgrenser produksjonen på bruket bestemmer hvilket driftsopplegg som er mest lønnsomt. For brukssituasjoner der antall båsplasser er den knappeste faktoren, rangeres det etter DB/ku. Derfor kom tre slåtter best ut, når fjøsplassen var mer begrensende enn mjølkekvote og grovfôrtilgang.

I tilfeller hvor produksjonen begrenses mest av kvoten, blir målet et høgest mulig DB/liter kvote. Med en begrensende kvote tjente en 7-18 øre/l mjølk mer ved to enn ved tre slåtter (Tabell 1). Det er da nødvendig å ha nok båsplasser til flere kyr.

Kombinasjonen av lågere grovfôravlinger og økt grovfôropptak ved tre slåtter førte til at arealkravet til grovfôr per ku økte med 33 % sammenlignet med to slåtter. Dersom grovfôrtilgangen er den knappeste ressursen, kom også to slåtter best ut økonomisk med et fortinn på godt over 1000 kr/dekar (Tabell 1).

Fortørking og syretilsetting - lønnsomt

Både fortørking og syretilsetting økte fett- og proteininnholdet i mjølka. Godt fortørka grovfôr med syretilsetting ga hele 50 øre/liter bedre betalt mjølk enn uten syretilsetting og lite fortørking.

Fortørking økte grovfôropptaket, men betydde lite for mjølkeavdråtten. Til tross for større fôropptak, ga mer fortørking en lågere totalkostnad til grovfôr (mer og billigere fôr i ballene). Dekningsbidraget per ku økte med 6-14 kr/dag ved å fortørke mer, eller 35-40 øre/l mjølk. Kun ved begrenset arealtilgang og uten syretilsetting var det ulønnsomt å fortørke mer, grunnet atskillig lågere grovfôropptak med lite fortørking og med et lite tap av mjølkeinntekter.

Økte mjølkeinntekter, både via økt avdrått og bedre mjølkepris, mer enn oppveide kostnadene ved syretilsetting i surfôret (Tabell 1). Syretilsetting økte daglig lønnsomhet med 5-13 kr per ku eller 16-20 øre per liter mjølk. Ved knappe arealressurser førte det låge grovfôropptaket i L- til at syretilsetting (L+) ble knepent ulønnsomt ved lite fortørking. Med økt fortørking ble derimot DB/dekar klart størst ved syretilsetting (H+>H-).

Klimagassutslipp

Fôringsforsøket i Klimagrovfôr viste som forventet lågere metanutslipp fra kyrne per kg energikorrigert mjølk (EKM) ved tre slåtter enn ved to. Antall slåtter påvirker også utslipp av klimagasser grunnet forskjeller mellom høstesystem i avlinger, gjødsling og antall maskinoperasjoner.

Vi sammenlignet samla klimagassutslipp i mjølkeproduksjonen med to eller tre slåtter ved bruk av livsløpsanalyse. Da blir alle utslipp i forbindelse med produksjon av alt som kreves - på og utenfor garden - for å produsere mjølka inkludert. Alle utslipp oppsummeres og omregnes til CO₂-ekvivalenter/kg EKM – med egne omregningsfaktorer for metan og lystgass. Utslipp ble kun beregnet for mjølkeproduksjon for perioden med fôringsforsøket og antatt uforandret levendevekt.

Figur 1 viser at med lik gjødsling kom to og tre slåtter nesten likt ut (1,04 mot 1,06 CO₂-ekvivalenter/kg EKM). Fordelen av lågere metanintensitet ved tre slåtter kunne ikke veie opp for økte utslipp av lystgass fra økt gjødsling og CO₂ fra gjødselproduksjonen. Ved lik gjødsling antas samme utslipp fra gjødsling per dekar ved to og tre slåtter, men lågere TS-avlinger med tre slåtter gir økte utslipp per kg TS og kyrne eter mer av tre-slåttsfôret. Mer bruk av drivstoff og maskiner ved tre slåtter økte utslippene minimalt. Med sterkere gjødsling ved tre enn to slåtter, økte utslipp knyttet til bruk og produksjon av gjødsel atskillig. Totalt utslipp ved tre slåtter og 30 kg N/dekar ble 1,14 CO₂-ekv./kg EKM.

«Lågest metanutslipp per kg mjølk ved tre slåtter»