Forskjellig
Digital rådgiving

Oppdage sjukdom før dyret er sjukt

Med bruk av moderne teknologi kan bonden få varsel så tidlig at det som ellers hadde utviklet seg til en mastitt aldri kommer så langt.

Rasmus Lang-Ree

Figur. Sjukdomsrisiko rapport viser kyr med økt risiko for sjukdom, type sjukdom og kommer med forsalg til tiltak.

Det gjelder å forenkle. Ikke mer data, men gi beslutningsstøtte bonden, mener produktsjef melk i DeLaval, Alf Odin Olsen. Som eksempel trekker han fram rapport sjukdomsrisiko der KI er brukt for å analysere og tolke alle parameterne som registreres om den enkelte kua. Bonden får en rapport over kyr med økt risiko for å bli sjukt i løpet av de neste to døgnene (se figur). Alf Odin forteller at så langt er det ketose og mastitt som er oppe og går. For melkefeber er også mye klart. I tillegg kan rapporten angi at ei ku ikke er bra (usikker diagnose), slik at bonden kan følge med kua og eventuelt tilkalle veterinær for undersøkelse og diagnostisering.

Forebygge framfor behandle

Produktsjef melk i DeLaval Alf Odin Olsen, spissformulerer at utfordringen framover er å koke i hop data slik at noe fornuftig kommer ut.

Foto: DeLaval

Ei ku som blir liggende flat i løsdrifta skaper mye plunder og bekymringer for bonden. Alf Odin trekker fram fordelen av å få et varsel en til to dager tidligere slik at kua kan tas inn i en sjukebinge for oppfølging. Målet er å forebygge for å unngå behandling. For celletall ligger nytten i hyppige målinger, og kunsten er å holde øye med de «gode» kyrne, og tidlig oppdage om det er noe på gang i en kjertel hos ei slik ku. Da kan justering av melkingsfrekvensen være et tiltak som hindrer at det blir en permanent økning i celletallet. Med dagens betalingsmodell ligger det verdifulle kroner i et lavt celletall.

Det stemmer jo

DeLaval øremerkesensor registrerer aktivitet, drøvtygging og etetid og integreres med data fra med andre sensorer.

Foto: DeLaval

Alle DeLaval-kundene som har skybaserte DeLaval Plus kan ta i bruk for eksempel rapport sjukdomsrisiko. DeLaval Plus er integrert med DelPro, men skyløsningen gir helt annen kapasitet for beregninger enn harddisken i DelPro. Alf Odin forteller at 700 kunder har DeLaval Plus, men at ikke alle har tatt løsningen i bruk ennå. Tilbakemeldingene fra de som har tatt det i bruk er at «det stemmer jo at det er noe med kua når rapporten angir økt sjukdomsrisiko ». Rapporten kan sammenlignes med Repro-rapport som lister opp kyr som kan være i brunst eller har avvikende syklus basert på progesteronmålinger i melkeroboten.

Få det brukervennlig

Data som i dag kobles sammen i DeLaval Plus er holdregistreringer, celletall, atferd, melk og reproduksjon, men mere vil komme til. Alf Odin er opptatt av at det må kobles sammen på en måte slik at besetningsstyringen blir brukervennlig og tilfører verdi.

- Kunden skal få en bedre oversikt over hva som skjer i besetningen. Samtidig vil vi vite noe om besetningen og om det er en uheldig utvikling på et område. Da skal bonden få beskjed. I DeLaval ønsker vi ikke å bygge opp egne rådgivere, men samarbeide med de dyktige Tine-rådgiverne som allerede er der.

Lære opp modellene

Gjennom maskinlæring vil modellene som utvikles lære og tilpasse seg ved bruk. Alf Odin sier de også har lagd SOP-filtre (standardprosedyrer) som gir råd om hva bonden skal foreta seg ut fra det varslet som er gitt om kua. Modellene vil også avsløre om det er mye av samme diagnose i besetningen. Da må en lete etter årsaker og kanskje endre strategi. Hvis Reproduksjonsanalysen forteller om dårlig tilslag på inseminasjoner 60-80 dager etter kalving, må en stille seg spørsmål om fôringen bør endres eller om en skal begynne insemineringen senere.

Kunnskap som kommer alle til nytte

En ting er at bonden får mer ut av sine data. DeLaval vil gjennom å akkumulere data fra alle sine kunder kunne rangere resultater for eksempel på et område som melkehygiene og finne ut noe om hva det er de dårligst rangerte gjør sammenlignet med de beste. Dette vil i neste omgang bli kunnskap som rådgiverne kan ta i bruk.