Tiltak for dyrevelferd

Seniorforsker ved Veterinærinstituttet Cecilie Mejdell, kommenterer i en artikkel i Norsk Veterinærtidsskrift den nye dyrevelferdsmeldingen. Hun er positiv til at løsdriftskravet står fast, men mener daglig opphold i luftegård og forbud mot kutrener kunne gjort mye for kuas velferd i båsfjøs i overgangsperioden.

Videre mener hun det burde blitt stilt krav om at to og to enkeltbinger for kalv slås sammen, fram til kravet om forbud mot oppstalling av kalver i enkeltbinger etter to ukers alder trer i kraft sammen med løsdriftskravet. Hun mener også det er en svakhet at restriktiv melkefôring av kalv ikke er omtalt. Videre synes hun også der er underlig at det ikke har kommet krav om gummibelegg over betongspaltene i binger for ungdyr i lys av at holdforskriften allerede krever et komfortabelt liggeunderlag for storfe.

Norsk veterinærtidsskrift

Meieriprodukter kan redusere tarmkreft

Tykktarm- og endetarmskreft er den tredje mest vanlige kreftformen i verden. En studie omtalt I Splash! News Milk Update fulgte 500 000 kvinner over en periode på 16 år og så på faktorer assosiert med denne kreftformen. 12 251 av kvinnene utviklet tykktarm- og endetarmskreft. Forskerne fant at dietter med mye kalsiumrik mat slik som melk og yoghurt var koplet til en lavere risiko for å utvikle slik kreft.

Hoard`s Dairyman april 2025

Også de med under 10 dyr inn i dyrevelferdsprogrammet

Dyrevelferdsprogram (DVP) for storfe startet i 01.01.22, og mer enn 11 000 norske storfebesetninger har nå hatt flere DVP-besøk. Nå vil DVP også inkludere storfeprodusenter med under 10 dyr.

Fra 2025 gjelder DVP alle driftsenheter som søker om produksjonstilskudd for storfe og som leverer mjølk og/eller kjøtt til tilsluttede meierier og slakterier. Storfebesetninger som ikke alt er inne i DVP innrulleres den 15.09.25 med frist til 15.02.26 for å ha gjennomført første veterinærbesøk. De det gjelder må logge inn på vpstorfe.animalia.no etter 15.09.25, og sende avtaleforespørsel til ønsket veterinær. Tidspunkt for selve besøket avtales direkte med veterinær.

Mer informasjon om DVP storfe: animalia.no/no/Dyr/storfe/dyrevelferdsprogram- for-storfe/

Animalia

Ett tonn til

Den svenske rådgiveren Torbjörn Tunborg har blitt tildelt pris for Årets rådgiverinsats 2025. Gjennom ti år har han hjulpet melkebønder til å vekst og utvikling gjennom Erfa-gruppen «Ett ton til». Her er hans framgangsfaktorer for ett tonn mer melk pr. ku:

• Økt grovfôrkvalitet (kortere intervall mellom slåttene, fra tre til fire slåtter)

• Nøye kalkulering av grovfôrkostnaden (diskutere strategi i grovfôrdyrkingen)

• Fri tilgang på fôrbrettet (det skal bli fôrrester)

• Godt planlagt overgangsperiode rundt kalving (tilpasset grovfôrkvalitet, venne vomma til å komme raskt i gang etter kalving)

• Bra rekrutteringsdyr (god avdrått 1. laktasjon, friske kalver)

• Fokuser på livstidsproduksjon (følg med på utrangeringsårsaker og tenk dyrevelferd)

• Strategiske systemskifter (for eksempel overgang til robotmelking og økt melkingsfrekvens)

• Erfaringsoverføring og nettverk (deltakerne i Erfa-gruppene kjenner hverandre godt og deler kunnskap blant annet i egen chat-gruppe)

www.husdjur.se

Kviger i godt hold lettere drektige

Universitetet i Kansas i USA analyserte data fra 698 holsteinkviger. Kvigene ble inndelt i tre grupper etter hold: under middels (3,2), middels (3,5) og over middels (3,8). Drektighetsprosenten for de tre gruppene var 52, 57 og 65 og antall insemineringer pr. drektighet 1,6, 1,5 og 1,4. Kvigene med et hold på 3,8 hadde altså høyere drektighetsprosent og færre inseminasjoner pr. drektighet.

Kvæg 4/2025 – Journal of Dairy Science mars 2025

4 viktige elementer i en god sinperiode

Peter W. Mogensen og Kristina Krogh presenter i Kvæg fire elementer som er avgjørende for en ny laktasjon.

• Kan de ete? 80 cm eteplass til kyr av stor rase (75 til Jersey). Forsøk viser en helt klar sammenheng (lineær) mellom eteplassens bredde og sinkyrnes tørrstoffopptak.

• Kvigene for seg. Forsøk viser at høydrektige kviger som går sammen med sinkyr tar opp 2,5 kg tørrstoff mindre pr. dag i siste del av drektigheten.

• Flytting gir uro. Når nye dyr tilføres gir det forstyrrelser i flokken i to-tre dager. Mest mulig stabile sinkugrupper er derfor en fordel.

• Ikke for varmt. Varmestress reduserer kyrnes ytelse i den kommende laktasjonen og påvirker mengde og kvalitet på råmelka.

Kvæg 3/2025

Stort holdtap gir dårlig fruktbarhet

En forskningsprosjekt i USA fulgte 819 kykalvede holsteinkyr på en gård i Michigan. Tap av mer enn 0,4 holdpoeng etter kalving økte risikoen for tidlig fosterdød med en faktor på 4,99. Stor holdtap økte også risikoen for jurbetennelse med en faktor på 1,34 og risikoen for å bli utrangert i løpet av laktasjoen med en faktor på 2,27. Hos eldre kyr (3. laktasjon og eldre) melket 5,4 kg melk mindre pr. dag.

Kvæg 4/2025

Avlsstrategi for lavere klimaavtrykk

I en rapport i Purina Animal Nutrition peker forsker Sata Place fra Colorado State University på at en strategi med bruksdyrkryssing reduserer klimaavtrykket fra melkeproduksjonen. Metanutslippet spres på flere enheter mat siden en krysningskalv har høyere tilvekst og øker kjøttproduksjonen sammenlignet med en ren melkerasekalv. Vi kan også legge til at bruk av kjønnsseparert sæd på de dyra det skal rekrutteres etter øker den genetiske framgangen for blant annet melk. Når samme antall kyr produserer både mer melk og kjøtt blir metanutslippet pr. kg melk og kjøtt redusert. Sara Place sier at bruksdyrkryssing får melkeproduksjonen til å skinne i et bærekraftsperspektiv.

www.dairyglobal.net