Hvorfor går det så sakte?

Avlsteknologien raser framover raskere enn noen gang, men mange vegrer seg for å ta den i bruk. Det er alltid trygt og godt å unnlate å gjøre endringer, men de som fortsetter kun å bruke konvensjonell NRF-sæd på alle dyra som insemineres går glipp av både genetisk framgang og økonomisk gevinst.

Selv om antallet GS-prøver øker – ikke minst etter at det ble åpnet for innsending med tankbilen – var det forrige år bare 30 prosent av fødte kvigekalver som ble GS-testet. GS-testing er punkt én i en avlsstrategi for økte marginer og innebærer slik Hanna Storlien skriver i en artikkel på side 12, tre soleklare fordeler.

For det første unngår du å avle videre på dyrene med den dårligste genetikken. Økt seleksjon på dyra som skal inn i melkeproduksjonen gir framgang i hver generasjon som en rentes-rente-effekt. Dernest får Geno avlsplan et mye bedre grunnlag for å treffe de beste oksevalgene. For det tredje får du som en bonus kartlagt bærerstatus på genetiske defekter, kaseinvarianter og hornstatus

Når alle kvigekalver GS-testes kan du allerede i kalvestadier bestemme hvilke som skal avle nye melkekyr og insemineres med kjønnsseparert sæd (REDX) og hvilke som skal avle krysningskalver som er mer effektive kjøttprodusenter.

Den meste krevende øvelsen er å bestemme hvor mange kviger du trenger til rekruttering. Her er det flere faktorer som spiller inn. Vi vil anbefale en dialog med avlsrådgiver for å komme fram til hvor stor andel av besetningen som skal insemineres med REDX. En buffer som tar høyde for ufrivillige utrangeringer må legges inn.

«I sum er det 5 til 6 000 kroner å tjene på en krysningskalv som fôres fram sammenlignet med en ren NRF-oksekalv»

Mange velger å gi kviger og kyr to forsøk med kjønns- separert sæd (REDX), og bruker så konvensjonell sæd hvis det blir flere inseminasjoner. Utover det ser vi ingen grunn til å bruke konvensjonell NRF-sæd i besetningen. De som ikke skal insemineres med REDX eller annen kjønnsseparert sæd av melkerase bør det brukes kjøttfesæd på og da fortrinnsvis Y-sæd.

Krysningskalvene har bedre tilvekst og fôrutnytting. De oppnår gjennomgående vesentlig høyere slakteklasse enn ren NRF. Mens mange rene NRF-slakt havner i O-, kommer mange av krysningkalvene i R-. Fra 1. juli er forskjellene i kvalitetstilskudd for disse to klassene 13 kroner pr. kg. Krysningskalvene får også kjøttfetilskudd. Ifølge avlsrådgiver Gro Knutsen (side 46) er det 5 til 6 000 kroner å tjene på en krysningskalv som fôres fram sammenlignet med en ren NRF-oksekalv. Krysningskalver oppnår også en bedre pris som livdyr.

En slik avlsstrategi innebærer at kvigerekrutteringen tilpasses behovet i besetningen, den genetiske framgangen på mjølkekyrne speedes opp og kjøttinntektene øker. Til tross for disse fordelene utgjør kjønnsseparert sæd bare 16 prosent av Genos salg av melkerasesæd og salget av kjøttfesæd 17 prosent det totale sædsalget. Imidlertid er det positivt at andelen kvigekalver som GS-testes har økt til 48 prosent første halvår mot 30 prosent i fjor.

En kan spørre seg om det er kvigeangst og vanetenking som er årsaken til at overgangen til den nye avlstrategien går så langsomt. Virker det komplisert og vanskelig? Rådet er: Gå om bord i det helt og fullt og fas ut bruken av konvensjonell sæd. Det er ikke spørsmål om hvilken vei utviklinga går, men om en skal hoppe om bord i avlstoget og høste gevinstene eller stå og vente på perrongen.