Deling av landbrukseiendom

Regelen omfatter deling som består av å dele opp ett enkelt gnr./bnr., deling av en driftsenhet som består av flere gnr./bnr. og etablering av bruksrett for lengre tid enn 10 år. Formålet med bestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunen som kan avslå, innvilge eller innvilge delingssøknaden på vilkår. Jordlova § 12 tredje og fjerde ledd gir anvisning på hvilke momenter det skal tas utgangspunkt i ved avgjørelse av en delingssøknad.

«sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere»

Relevante brukshensyn

Relevante landbrukshensyn framgår av jordlova § 12 tredje ledd som lyder slik:

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Bestemmelsen gir anvisning på utpregede skjønnsmessige og landbruksfaglige vurderinger som kan endres over tid. Det skal legges til rette for utvikling av eiendommer som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt sett i lys av eiendommens beliggenhet. Hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren har ikke særlig vekt, heller ikke kortsiktige gevinster i form av et kontantoppgjør for et fradelt areal. Det har betydning hvor viktig ressursen er for påregnelig framtidig drift av eiendommen. Det er de langsiktige landbruksinteressene som er sentrale. Driftsenhetene skal søkes styrket. Hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, vil avhenge av ressursgrunnlaget på eiendommen, og hvorvidt ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Det skal legges til rette for bedre samsvar mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur, det vil si at den som driver jorda i større grad også bør eie den. Som utgangspunkt gis det tillatelse til søknad om deling som ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.

Hensynet til bosetting i området

Selv om landbrukshensynene i jordlova § 12 tredje ledd ikke gir grunnlag for å innvilge søknad om deling kan søknaden innvilges dersom det ivaretar hensynet til bosetting i området. Det følger av jordlova § 12 fjerde ledd som lyder slik:

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

Det mest sentrale virkeområdet for bestemmelsen er fradeling av større tomter med eller uten bolig i områder der kommunen vurderer bosettingshensyn som særlig viktig på grunn av befolkningsutviklingen. Imidlertid har Landbruks- og matdepartementet i vedtak angitt et videre virkeområde. Landbruks- og matdepartementet har uttalt at «det sentrale er hva som ønskes oppnådd med fradelingen, det vil si et generelt ønske om å ivareta bosettingen» og at «Vurderingen som skal gjøres i en sak etter jordlova § 12 fjerde ledd er å veie de landbruksmessige hensynene som delingsbestemmelsen skal vareta opp mot de bosettingsmessige hensyn som gjør seg gjeldende.» Det taler for at kommunene har en nokså åpen mulighet til å gi samtykke til deling der bosettingshensynet gjør seg gjeldende.