Bygde om til løsdrift i 2022

I 2022 var fjøset bygd om fra båsfjøs til løsdrift med mobil melkerobot. Ombyggingen kostet totalt 10,5 millioner kr, mens ekstrakostnaden for at roboten er mobil og står i en konteiner, var 300 000 kr. I tillegg utgjorde forsterket gulv der roboten skal kjøres ut, port og ekstra rørlegger- og elektrikerarbeid en kostnad på ca. 100 000 kr. Besetningen ble samtidig doblet fra 15 til 30 melkekyr. Selv om roboten har tatt over melkejobben, bruker Anders fortsatt mye tid i fjøset.

– Det blir mer tid på skraping, renhold og kalvestell nå som jeg har flere dyr, forklarer han.

Beiting og seterdrift

Setra, «Slaveriet», ligger på ca. 1000 moh. Beitesesongen der varer i to måneder fra sankthans, men Anders har lagt til rette for beiting også hjemme, slik at både melkekyr og ungdyr kan gå på beite fra mai til oktober.

- Jeg har gjerda inn litt utmark ved gården som kyrne bruker før og etter setra. Det er ikke det beste beitet, så de får tilleggsfôr, og kan gå ut og inn av fjøset som de vil.

Anders ser det som en besparelse økonomisk når dyra kan finne mat ute lengst mulig, så han slipper å kjøpe rundballer. Han planlegger å optimalisere beitingen ytterligere ved å gjerde inn mer areal hjemme, vurderer skiftebeiting, og vil utvide inngjerdet nattbeite på setra. Ungdyra flyttes mellom mindre beiter nær gården og større beiter lenger unna etter behov. Om sommeren tar Anders hele ferien fra tannlegejobben for å være på setra. Ellers pendler han opp og ned, mens foreldrene er der hele perioden.

«gjerde inn mer areal hjemme, vurderer skiftebeiting, og vil utvide inngjerdet nattbeite på setra»

Mobil melkerobot – valg og erfaringer

Anders hadde ikke hørt om mobil melkerobot før han snakket med Fjøssystemer i 2019.

– Jeg syntes det virket veldig lurt, forteller han. Mange kjenner kanskje ikke til muligheten, og økonomien kan være en barriere, siden investeringen er dyrere enn for en vanlig robot. Likevel mener Anders at fordelene for han ved å drive setra veier tungt nok til å forsvare ekstra kostnader.

Foreløpig står roboten kun hjemme i fjøset, men Anders er svært fornøyd:

- Avdråtten ble mye høyere etter at vi begynte med roboten. Og at den står i en egen konteiner, gjør det både rensligere og bedre.

Kyrne melkes oftere, opptil seks ganger i døgnet, med et gjennomsnitt på 3,2 melkinger. Kraftfôret gis via roboten, fordelt jevnt utover døgnet.

Utfordringer med seterdrifta

På setra beiter kyrne fritt i utmarka om dagen og står på inngjerdet beite om natta. Anders vurderer at det ikk e vil være noe problem å bruke mobil melkerobot der, selv om dyra går over store områder. Kyrne kommer som regel selv til melking om ettermiddagen, og om natta er de nær der roboten ville stått.

– Mot høsten, når de må gå lenger for å finne godt beite, kan det bli nødvendig å hente dem, forteller Anders.

Foreløpig brukes det gamle melkeanlegget fra båsfjøset, som har 15 plasser. Melkingen tar i dag 7–8 timer per dag på setra. Derfor ser han stor fordel i å kunne bruke roboten også der, både for å redusere arbeidsmengden og for å gi kyrne et mer stabilt system. Tidligere hadde de vanlig melkeanlegg hjemme og spannanlegg på setra, men da de monterte røranlegg på setra og begynte å flytte melkemaskinene opp om sommeren, så de hvor fordelaktig det er å ha samme system begge steder.

Strøm en utfordring

En praktisk utfordring på setra er strømmangel, siden alt i dag drives med aggregat. Anders vurderer solceller for den mobile melkeroboten, i tillegg til å finne en bedre løsning for oppsamling av gjødsel og vaskevann, da det blir store mengder vann når man har roboten. Kostnadene blir høye uansett om det installeres solceller eller vanlig strøm, men solceller gir mindre inngrep.

Den største hindringen for å flytte roboten til setra er likevel hytteutbyggingen i området. Familien kjempet i flere år mot et nytt hyttefelt som ligger midt i høstbeitet, men kommunen prioriterer utbygging fremfor seterdrift.

- Det er vanskelig å tørre å satse når folk ikke vil ha dyra der. Det er en frustrerende situasjon, sier Anders. Å gjerde inn beiter eller investere i virtuelle gjerder, for å holde dyra unna hyttene ville kreve store kostnader og mye arbeid. – Vi har drevet der i 60 år, og det har ikke vært noe problem før nå de siste årene.

Kalvestell og tanker om ku-kalv-samvær

Kalving foregår fra oktober til mai, og oksekalvene selges ved tre-fire måneders alder. Ku og kalv skilles rett etter fødsel. Anders begrunner dette med både dyrevelferd og praktiske hensyn:

– Jeg synes det er best at det er jeg som gir mat og passer på kalven. Jeg vil ha et nært bånd til kalvene, siden det er jeg som skal håndtere dem gjennom livet da mener jeg at jeg får det beste resultatet ved å skille ku og kalv med en gang.

Han erkjenner at det finnes fordeler ved å la kalven gå med mora, men at et sterkt ku-kalv-bånd ville gjort det veldig vanskelig for han å skille dem senere.

– Jeg tror det blir mye mindre stress for dem å skilles med en gang. Kalvene står i enkeltbokser de første to ukene, før de flyttes til gruppebinger. De får melk tre ganger daglig, først fra flaske og deretter fra melkebar. De får fri tilgang til råmelk de første dagene før de får opptil 12 liter naturlig melk per dag. Avvenning skjer ved åtte ukers alder.

Anders legger stor vekt på kontakt med kalvene. – Vi tilbringer mye tid i fjøset, rundt seks timer per dag. Da går vi ofte bort til kalvene, prater og koser med dem. Han skjønner at dette ikke er mulig i større besetninger, men mener kalvene blir veldig trygge. Han tror heller ikke at ku-kalv-samvær ville passet i fjøset hans når det ikke er bygd for det. – Dyrevelferd er veldig viktig for meg, men ku-kalv-samvær gir ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd. Jeg tror kostnaden blir for stor, og fordelen for liten, sammenlignet med hvis man selv steller godt med kalven.

GS-Drypp

Hanna Retzius Storlien, Avlsforsker i Geno, hanna.storlien@geno.no

Husk å klistre på rund, grønn etikett på TOPPEN av lokket til prøvebegeret. Sett prøvebegeret i den blå skinna som også brukes til mjølkeprøver, for at mjølkebilsjåføren skal ta med seg GS-testen. Fyll resten av den blå skinna med tomme prøvebeger. Q-meieriprodusenter trenger ikke sette prøvebegeret i blå skinne for at mjølkebilsjåføren skal ta med GS-prøven.