Bærekraft – hva betyr det for norsk melkeproduksjon
Bærekraft er ikke noe vi kan velge – det er en retning vi må gå. Og det vi gjør på hver enkelt gård, har betydning. For klimaet, for markedet og for framtiden.
Fagleder økonomi og bedriftsutvikling
.jpg)
Bærekraft er en forutsetning for goodwill både i markedet og blant politikerne. Selv om tiltak på et enkelt melkebruk kan virke smått i den store sammenheng har vi har alle et ansvar.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Både som bedrift, arbeidsplass og hjem står et melkebruk midt i krysspresset mellom økonomi, livskvalitet og ansvar for jord, dyr og klima. FNs bærekraftsmål favner bredt, men på gårdsnivå handler det først og fremst om å skape en drift som gir trygg økonomi, et godt liv for familien og en produksjon som tar vare på ressursene for framtida. Når jorda forvaltes godt, dyra har det bra og klimabelastningen holdes nede, styrkes også økonomien og grunnlaget legges for et robust, langsiktig og bærekraftig melkebruk.
Alle monner drar
Bekymringsmeldinger om stigende temperatur og klimaendringer har vi hatt ei god stund. Nå er det ikke lenger noe som skjer «der ute», men noe vi merker her hjemme. Ekstremvær, flom og tørke påvirker vekstsesongen og agronomien vår. Utslipp av klimagasser blir pekt på som årsaken – og ja, mye tyder på at endringene er menneskeskapte. Spørsmålet er ikke om vi skal gjøre noe, men hvordan vi skal sikre framtidig matproduksjon og selvforsyning i en verden i endring.
Men hvilken forskjell gjør vel et middels stort norsk melkebruk, der fotosyntesen går sin gang og det lages grovfôr som friske kyr omsetter til næringsrik melk i verdensklasse, mot krigen i Ukraina, kullkraftverk i Kina og så videre? Det kan virke lite, men alle monner drar og vi har alle et ansvar. Det vi gjør på hver enkelt gård, har betydning. For klimaet, for markedet og for framtiden.
Hvordan angår dette Tine?
Markedet stiller stadig strengere krav. Forbrukerne forventer dokumentasjon på bærekraftige valg, og politikerne ser etter næringer som bidrar til klimamålene. Skal vi ha politisk goodwill og sikre konkurransekraft, må vi ta ansvar. Samtidig handler dette om egen motivasjon: Vi vil alle at norsk melkeproduksjon skal ha en framtid. Derfor har Tine lansert en egen bærekraftsstrategi.
Hva betyr det for den enkelte bonde?
Klimaendringer påvirker vekstsesongen og gir utfordringer med ekstremvær, men og noen muligheter med lengre vekstsesong. Staten og varemottakerne kommer med virkemidler som bærekraftstillegg, mens en del banker lokker med gunstigere lånebetingelser for å stimulere til endringer. Men endring krever ny kompetanse:
Hvordan påvirker klimaendringer agronomien?
Hva er sammenhengen mellom produksjon og utslipp av klimagasser?
Hvordan henger jurhelse, fôrforbruk og utslipp per liter sammen?
Hvilke krav og ordninger må vi kjenne til?
Hva kan jeg gjøre på min gård og min drift?
Bærekraft er ikke valgfritt
Dette er ikke et prosjekt som blir ferdig i 2026. Det er en prosess vi må stå i sammen. I artikkelserien videre vil vi drøfte hvordan bærekraft henger sammen med fôrdyrking, fôring, avl, helse og andre fagområder. Målet er å gi kunnskap, inspirasjon og praktiske råd – uten å være bastante, men med en tydelig retning: Bærekraft er ikke valgfritt.
Følg med i Buskap og Storfepodden framover. Der tar vi opp hvordan vi kan gjøre norsk melkeproduksjon enda mer robust og framtidsrettet.