Metodikk

Bak de norske beregningsmodellene i klimakalkulatoren står forskningsmiljøene ved NMBU, NIBIO, Norsus og Norsvin. Metodikken bygger på internasjonale standarder fra blant annet FNs klimapanel (IPCC) og International Dairy Federation (IDF), tilpasset norsk husdyrproduksjon. Modellene videreutvikles kontinuerlig i takt med ny forskning og oppdateringer i de internasjonale standardene.

Ettersom produksjonssystemene er komplekse og alt henger sammen, må modellene behandle en bredde av informasjon: besetningsstruktur, type og lagring av husdyrgjødsel, spredemetode (husdyr- og mineralgjødsel), grovfôrkvalitet, beitepraksis og beitetyper, arealbruk, innsatsfaktorer og leverte produktmengder. Basert på disse opplysningene beregnes utslipp av metan (CH4), lystgass (N₂O) og karbondioksid (CO₂) fra husdyr, husdyrgjødsel, eng- og åkerdyrking, samt innsatsfaktorer som strøm, drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôrproduksjon.

Henter data fra ulike kilder

Klimakalkulatoren henter inn data fra husdyrkontroller, faktura- og avregningssystemer og gjødselplanleggere etter samtykke fra bonden. I tillegg kan gården registrere noen av opplysningene selv, slik som energitall (drivstoff, strøm, olje og så videre) og innkjøpt kraftfôr fra faktura. Resultatet av beregningene og kvaliteten på klimagassutslippets estimat avhenger av hvilke data som legges inn og hvor riktige de er.

Klimagassutslipp på gårdsnivå – hvordan fordeler utslippskildene seg?

Klimakalkulatoren beregner utslipp fra de tre viktigste klimagassene på gårdsnivå: metan, lystgass og karbondioksid. Systemgrensen for beregningene er fra krybbe til gårdsgrind, noe som vil si at klimagassutslippet starter ved produksjon av innsatsfaktorer (for eksempel kraftfôr) og ender i det produktet forlater gårdsgrinden (korn leveres til mølle eller dyr sendes til slakt). Klimakalkulatoren viser både klimagassutslipp i totale CO₂-ekvivalenter og som en utslippsintensitet (kg CO₂-ekvivalenter per levert enhet). Utslippsintensitet synliggjør reduksjon av klimagasser uten å redusere volumet til norsk matproduksjon.

I figur 1 ses det at den største klimagassutslippskilden hos melkekyr er metan dannet i drøvtyggernes fordøyelsesprosess. Beregningene påvirkes av registreringer av innkjøpt kraftfôr, grovfôrkvalitet og registreringene i Kukontrollen/Eana. For å redusere metan fra dyras fordøyelsessystem kan bonden gjøre endringer i fôringa, forbedre grovfôrkvaliteten, justere forholdet mellom grovfôr og kraftfôr, og sikre at fôrrasjonen er tilpasset dyrenes produksjon.

Nest størst er klimagassutslippene som kommer fra lystgass og metan fra husdyrgjødsel og jord, som dannes ved lagring og spredning av husdyrgjødsel. I Klimakalkulatoren er det viktig at det registreres gjødsellager og spredning under «egne registreringer», da valgene her vil ha stor påvirkning på klimagassutslippene. Gode klimatiltak er å tilpasse gjødslingen til forventet avling, og se på mulighetene for endring i gjødsellager og spredemetode.

Den minste delen av klimagassutslippet er fra CO₂, som kan knyttes til produksjon og bruk av energikilder (strøm, drivstoff, olje, gass). Ved å redusere unødvendig forbruk kan CO₂-utslippene kuttes.

Beregninger på gårdsnivå

For en melkeprodusent er dataene i Kukontrollen/Eana 360 det viktigste grunnlaget for beregning av klimagassutslippet fra gårdens melkeproduksjon. Spesielt er det viktig med gode produksjonsdata og regelmessige melkeveiinger. Betydningen av registreringer og datakvalitet er beskrevet i en tidligere artikkel i Buskap av Torgeir Wiik, Mimiro og Tone Roalkvam, Tine (Buskap 2 i 2024 – se buskap.no).

Klimakalkulatorens beregningsmodell deler besetningen inn i fire dyregrupper: årsmelkekyr, årssinkyr, årskviger og årsokser. Første bud for et godt datagrunnlag er derfor å registrere kalvinger, utrangeringer og kjøp/salg av dyr i Kukontrollen/Eana 360. Melkeveiingene sammen med kalvingene brukes til å bestemme når ei ku er melkeku og når den er avsinet.

Melkeveiingene grunnlaget for beregning av energibehov

De periodiske melkeveiingene er grunnlaget for å beregne energibehov til hver dyregruppe og gårdens melkeproduksjon. Husdyrkontrollprøvene med analyser av fett og protein fra den enkelte kua, er nødvendige for å beregne energikorrigert melk (EKM). Er det ikke tilstrekkelig antall analyser for å beregne EKM, blir kg melk brukt i beregningene. Avdråtten i Klimakalkulatoren blir da mindre representativ for gårdens melkeproduksjon, spesielt i besetninger med høyt fett- og proteininnhold i melka.

Beregningen av energibehovet til hver dyregruppe er en viktig del av beregningsgrunnlaget til Klimakalkulatoren. Dette beregnes på hvert enkelt dyr løpende igjennom året, og avhenger av dyrenes prognoserte vekt, drektighetsdag, dager i melk, avdrått og melkas innhold av fett og protein. Et eksempel som går igjen hos mange, er for stor avstand mellom melkeveiingene. Dette påvirker beregningen av dyras energibehov, dyregrupper og til slutt klimagassutslippet.

Grønn, gul eller oransje status

I Klimakalkulatoren får klimaberegningen en fargestatus; grønn, gul eller oransje. Fargestatusen bestemmes av datagrunnlaget fra gården. De fleste dataene kommer inn digitalt fra andre fagsystem etter samtykke fra bonden. Energiforbruk og innkjøpt kraftfôr kan bonden registrere selv. For å få en grønn status kreves det at det er data fra alle datapunkter. Klimakalkulatoren beregner klimagassutslipp for et kalenderår og oppdateres ca. 1. mars hvert år.

Brukes i Tines bærekrafts-rapportering

Tine ønsker å bruke gårdsspesifikke klimagassutslipp når de rapporterer utslipp fra melkeproduksjonen i sin bærekraftsrapportering. Det er derfor viktig at melkeprodusentene oppnår grønn status på gårdens beregning. Mangelfulle registreringer gir utslag i beregningene – eller som man gjerne sier på godt norsk: “shit inn er lik shit out”. Med gode data, regelmessige registreringer og melkeveiinger i Kukontrollen/Eana 360 legges et godt grunnlag for representative og pålitelige beregninger.

Vi blir bedre sammen

Når stadig flere tar i bruk Klimakalkulatoren, vil de beregnede utslippstallene bli mer presise og representative. Dette gjør at de i større grad kan benyttes i næringas rapportering av klimagassutslipp. Det viktigste av alt er at dette synliggjør verdien av det gode klimaarbeidet som allerede gjøres på norske gårder. Klimakalkulatoren viser at vi i landbruket er gode, men at vi kan bli enda bedre sammen.