Smittsomme jurbakterier – fortsatt en hovedutfordring

Ifølge Tine jurhelserapport 2024, som bygger på analyser fra Tine Mastittlaboratoriet og data fra Kukontrollen, er smittsomme jurbakterier fortsatt den vanligste årsaken til både høyt celletall og mastittbehandling. Slike bakterier gir både klinisk mastitt og langvarige subkliniske infeksjoner som bidrar betydelig til celletall og bakterietall i tankmelka.

Subkliniske infeksjoner bør fanges opp ved avsining

Kyr med subklinisk mastitt er hovedkilden til smitte i besetningen. Ved å overvåke celletallet kan man identifisere disse dyrene og sette inn tiltak der effekten er størst. Resultatet er bedre kontroll på smittepresset, færre kliniske mastitter og bedre melkekvalitet.

Avsining er det riktige tidspunktet for å behandle subkliniske infeksjoner med smittsomme bakterier. Behandling i laktasjonen er ofte kostbart, arbeidskrevende og lite effektivt, og terapianbefalingene sier at antibiotikabehandling i laktasjon skal forbeholdes klinisk mastitt. Alternative tiltak i laktasjonen kan være å sette bort ei spene eller å utrangere kua. Ved avsining er forholdene i juret gunstige for opprydding, behandlingen er mer effektiv og en bonus er at det er enklere å gjennomføre. Derfor er det avgjørende å fange opp kyr med mistenkelig celletall ved avsining og ta speneprøve av disse. Dette gjelder kyr med over 100 000 celler/milliliter i geometrisk celletall på de siste kukontrollprøvene før avsining eller avvikende mønster på celletallsmålere.

Godt jur – en effektiv strategi flere burde utnytte

Godt jur-strategien, som er nærmere beskrevet i Buskap 2–2023 (se buskap.no ->utgaver) og i Tines jurhelsebok, handler om å kombinere diagnostikk (speneprøver), sintidsbehandling for utvalgte dyr og utrangering på riktig tidspunkt og i riktig kombinasjon for den enkelte besetning. Andelen kyr som faktisk oppfyller kriteriene for sintidsbehandling er lav, men å gjøre tiltak på disse har stor betydning for besetningens jurhelse. Besetninger som har brukt strategien kontinuerlig over tid rapporterer om rekordlave tankcelletall og færre kliniske mastitter.

Likevel viser tallene at mange gårder ikke bruker verktøyene i strategien. Kun 43 prosent av besetningene sendte inn minst én speneprøve i 2024, og bare ca. 40 prosent av besetningene hadde minst én sintidsbehandling, kode 310 (foreløpige tall fra Namaste-prosjektet, NMBU). De fleste melkebesetninger skal ha behov for både noen speneprøver og en sjelden sintidsbehandling, selv med god jurhelse.

Risiko under avsining

Perioden fra avsining og fram til uka etter neste kalving er en høyrisikotid for å få nye infeksjoner i juret. Spesielt stor er faren i forbindelse med avsiningsprosessen. Ved avsining stopper utspyling av bakterier via melking, samtidig som trykket i juret øker. Dette gjør spenekanalen mer mottakelig for bakterieinvasjon under avsining og de første dagene etter siste melking. Derfor er god hygiene og minst mulig stress særlig viktig akkurat i denne fasen. Kuene bør faktisk ha like mye tilsyn under sinlegging som etter kalving.

Effektiv avsining

Det er viktig å holde perioden med høy risiko for nyinfeksjoner så kort som mulig, og nøkkelen er en effektiv avsining. Hvor raskt man kan og bør sine av, avhenger av hvilken ytelse kua har når avsiningsprosessen starter. En starter med å ta ned kraftfôrmengden ca. en uke før avsining. Kyr som melker under 15 liter kan deretter sines av brått. Kyr som melker 15-25 liter kan melkes annenhver dag to ganger, mens de over 25 liter melkes annenhver dag tre ganger, slik at avsiningen gjennomføres på maks én uke. Dette forutsetter at juret er friskt. Les mer om avsiningsrutiner i Buskap 4-2016 (se buskap.no -> utgaver). Dersom mange kyr ligger høyt i ytelse (over 25–30 liter) ved avsining, bør man vurdere om det er aktuelt med forlengede laktasjoner og om det er behov for å se om noe kan gjøres annerledes med nedtrapping av energien i fôrrasjonen i forkant av avsining. En sinperiode på minst 45–60 dager anbefales. Førstelaktasjonskyr bør ha minimum 60 dager. Kortere sinperioder kan gi dårligere råmelkskvalitet, og juret og kua får ikke nok tid til restitusjon og forberedelse til ny laktasjon.

Sinperioden – et kritisk vindu for jurhelsa

Sinperioden er et kritisk vindu for jurhelsa, både fordi den gir mulighet for opprydding i eksisterende infeksjoner og fordi risikoen for nye infeksjoner er betydelig. Gode rutiner for avsining og oppfølging i dagene etterpå er derfor avgjørende. Når man utnytter dette viktige vinduet fullt ut, øker sannsynligheten for at kua bevarer et friskt jur og får en lang og produktiv karriere i besetningen.