Arter til beite

Når det gjelder smakelighet så er det lite tvil om at timotei, raigras og kløver er arter som kyrne har stor appetitt på. Erfaringene med ettårige beiter av rug/ raigras er det og mange som sverger til. Der gjør høstrugen mye ut av seg på de første avbeitingene deretter tar raigraset mer og mer over utover sommeren/høsten. Kanskje er kombinasjonen av et mer permanent beiteareal med mange arter, sammen med et ettårig areal som «tar seg opp utover sommeren» et godt valg. Dagens teknologi med muligheter for resåing kan holde slike mer permanente engarealer produktive over år (se tips i sak om langvarig eng i Buskap 3/26) Kvitkløver og rapp er gode arter å ha med, slike arter brer seg utover og tetter til hull. Arter som kan resås er flerårig raigras, noe som vil øke smakeligheten. Energi og sukker øker opptaket. Frøfirmaene har «spesialisert» seg på egne blandinger for resåing.

Styring av kuflokken

Et engareal til beite krever tidlig beiteslipp. Kyrne bør nesten rekke å beite over arealet en gang før det er tid for 1 slått. Stripebeiting med god plass til hele rekka med beitene kyr (langt og smalt gir effektiv avbeiting uten svinn og kamp om beite. Nytt beite motiverer kuflokken. Inne skal det og være grovfôr av topp kvalitet. Skiftebeite fungerer og godt, helst med et nytt skifte daglig- det motiverer kyrne til å gå ut fra fjøset.

Fôring av ferskt gras inne

Hvordan håndtere flaskehalsene som oppstår når tilveksten på beite ikke holder tritt med behovet for beite?

Fôring med ferskt gras inne på fôrbrettet sammen med beite ute er en mulighet som noen prøver ut. Det kan absolutt være med å øke fôropptaket og gi stabilt tilbud av grønt gras når veksten på ­beitearealene dabber og en venter på tilstrekkelig gjenvekst – det jamner ut ved redusert tilvekst på beite. Andre mer velkjente muligheter er rundballer av god kvalitet eller fullfôr.

Flaskehalser og risiko­områder

På tidlig vårbeite og når høsten blir bløt og er det viktig å være oppmerksom på at tilskudd av ekstra magnesium er nødvendig for å forbygge sjukdom. Ungt rasktviksende gras er rikt på kalium og nitrogen og hemmer opptak av magnesium. Ved sterk nitrogengjødsling eller høgt kløver­innhold utover høsten er og ei risikotid.

Å opprettholde et høgt tørrstoff­innhold i melka er og en problemstilling. Nok fiber, riktig valg av kraftfôr og ballanset rasjon er ­viktig for både produksjon og ­tørrstoffinnhold. Følg med på drøvtygging og konsistens på møkka. Husk at kua er en drøvtygger.

Drivveger som ligger tørt og solvendt har gode odds for å fungere. Gjerde langs drivveiene kan være et tiltak. Sand, grus og treflis kan være godt underlag. Kyr som skal inn til robot bør ha en så bred drivveg at de kan passere hverandre. Vedlikehold gjennom sommeren er som regel helt nødvendig med skraping .

«Drivveger som ligger tørt og ­solvendt har gode odds for å fungere»

To kalvingspuljer og bruk av utmarksbeite i Nord Østerdal

Grim Jardar Asgaard forteller at ved å utnytte utmarksressursene på setra sammen med nattbeite på 8 skifter på setervollen som er inngjerdet så leveres det mye melk fra setra. Alle dyr, kalver, ungdyr og sinkyr i tillegg til melkekyrne er på setra i tre måneder. Det er årsaken til at de kan klare seg med 230 da til produksjon av vinterfôr hjemme. Med noe av ­landes beste utmarksbeiter er det en av suksesshistoriene. At nye generasjoner i Nord Østerdal ­finner måter å videreføre setring/ bruk av utmarksressursene på er viktig for matproduksjon.

Gården drives økologisk og Grim Jardar er en ivrig talsmann for å utnytte ­kyrnes kapasitet til grovfôropptak og bruke norskprodusert fôr. Årsutskriften viser et grovfôropptak på 100 MJ og kraftfôrforbruk på 16kg /100kg melk. Kvote i 2026 er 143 000 liter. Et driftsopplegg med 2 kalvingspuljer, ei pulje fra 15/2 og den andre pulja fra 15/9 jamner ut arbeidsbelastningen. Drektige kyr og kalvingsfri på setra gir en rolig kuflokk. Maks antall melkende kyr på setra er 20. Når kuflokken kommer ned fra setra i begynnelsen av september beiter de tredjeslåtten som er slått 4 uker før. Fri trafikk med åpen dør m/fôr med litt mer fiber på fôrbrettet og kraftfôr i roboten, likevel erkjenner Grim Jardar at de har en preferanse for tredjeslått. Kraftfôrregime er enkelt, nær null kg kraftfôr før kalving, 2 kg på dag 2 og opptrapping til 6 kg, deretter flatt til de er drektige og så nedtrapping til 0 ved avsining. Kraftfôrvalget er Natura Viola. - Jeg liker å utfordre, og tørre å la kua være drøvtygger, sier Grim Jardar. Årsavdråtten i 2025 var 8754 EKM.

Grim Jardar er påpasselig med mineralforsyning, særlig med vekt på selen, noe som nødvendig når jordsmonnet er selenfattig.

Dyrevelferd, bondevelferd er motivasjon for beiting i Gudbrandsdalen

Hans Ulberg er tillitsvalgt og har vært på mange møter der bærekraft og dyrevelferd har vært tema. Interessen for å få til beiting er stor. Det er og mange flaskehalser og Hans har stor respekt for hvor trøblete det kan være i perioder med mye nedbør og på jord som er lite tråkkstek. Han har selv vært i en situasjon med aerobe sporer på «tankbillappen». Hans sitt råd i slike situasjoner er å stenge fjøsdøra noen dager, og han fremhever viktigheten av å ha jevn og stabil fôring på fôrbrettet. Da blir overgangen relativt liten om kyrne blir inne noen dager. Han skraper og drivvegen og fyller på med grovflis, men uansett så er overgang fra drivveg til skiftet utfordrende.

Beiteplanen for denne vekst ,sesongen er at kyrne slippes på et beiteområde i slutten av april som består av 10 da fulldyrket (hundegras, timotei og flerårig ­raigras). I forlengelsen av dette ligger et kulturbeite på 12 da. I slutten av april etableres et areal på 15 da m/høstrug og italiensk raigras som ventes å være klart til første avbeiting i begynnelsen av juni. Dette skiftet deles opp i tre.Ved etablering bruker Hans 3 tonn med husdyrgjødsel. Kuflokken er delt i to, sinkyr og nykalva kyr er inne(velferdsavdelinga), mens til enhver tid er det ca 40 som beiter. 40 kyr på beite legger igjen mye gjødsel/urin utover sommeren og Hans både pusser og vanner, men like fullt så er det påfallende at flekkene rundt kurukene er lett å kjenne igjen. Hans sin teori er at det blir så sterk nitogengjødsling pga urin og derfor vraker kyrne disse «rosene» på beitet. Det smaker beskt.

Hans forteller at langt tilbake ble det regnet på det faktiske avlingsnivået på beite på Ulberg, det ble målt 750 Fem per da. Når Hans har ei kvote på 540 tonn i år og 300 da til vinterfôr så er han nødt til å være litt restriktiv med å bruke mer dyrket mark til beite. På arealer han høster har han målt 300 Fem mer. Kyrne får vann inne, og fullfôrblandinga inne vil bestå av rundballer, halm, Protein 42 og Bygg Pro Pluss. I roboten brukes Premium. Med høgt fokus på fôringshygiene og Lely Vektor så er det ikke trøblete med varmgang i fullfôret. Ytelsen siste 12 mnd 11737 kg EKM

Hvorfor akkurat traktor

Tekst og foto:

Anne Hege Hunskaar Tajet

Veterinær/kursansvarlig i Geno

anne.hege.hunskaar.tajet@geno.no

Ordet traktor eller noe som likner veldig, brukes i veldig mange språk. Visste du at ordene traktor og portrett har noe felles? Utgangspunktet for ordet er det latinske «trahere» som betyr «å trekke». For traktoren er det en åpenbar funksjon. I portrettet er et ansikt protrahert, trukket fram eller skildret. Vi har flere artige ordsøskenbarn som trekker bort og mot og fra - distrahere, abstrakt, kontrahere og subtrahere. Da vet du det! Lykke til med sesongens traktorarbeid!