Stripebeite uten stress på Dyster Gård
På Dyster Gård i Ås har familien Bjørneby funnet en måte å kombinere gammelt beitevett med ny teknologi. Med 80 Monil-klaver på 200 storfe har de fått en fleksibilitet som har forvandlet hverdagen – og eliminert det meste av plunder og heft.
Dyster gård i Ås kommune i Viken
Tove og Johan Bjørneby drifter kjøttproduksjonen, datteren Nathalie Bjørneby har tatt over plantedriften.
Gården er en av seks urgårder i Ås kommune.
Totalt 2000 dekar dyrket (eier 500 dekar) og 500 dekar med skog
Produserer årlig 100 tonn eget kraftfôr av korn, erter, åkerbønne og raps
200 storfe – ca 70 dyr slaktes pr. år
Produserer 25 tonn storfe- og 12 tonn svinekjøtt i året.
Omsetter slakt, stykningsdeler og foredlede varer gjennom egne kanaler
Slakteri / Gårsbutikken omsetter for ca. 6-7 millioner i året
Dyrker korn og frø av engsvingel og rødkløver for salg
Pilotkunde for virtuelle gjerder for Monil siden 2023
Innovasjon Norges Bedriftutviklingspris for landbruk i Viken 2020.
Virtuelle gjerder og stripebeite hvor kalvene går fritt uten klaver gir ekstra næringsrikt beite og økt trivsel for kalvene.
Foto: Natalie Bjørneby.
Far og datter driver gården sammen.
Foto: Claus Morten Pedersen
Dyster Gård er ingen vanlig gård. Historiske kilder gir rimelig grunn til å tro at det kan ha vært gårdsdrift her helt tilbake til 4 000 år siden. Gården er en av seks urgårder i det som i dag er Ås kommune. Den ligger helt inn mot sentrum av tettstedet Ås. Her drives det med krysningsfe mellom europeiske og japanske kjøttferaser – det de selv kaller «dysterfe» – med fokus på opplevd spisekvalitet. All produksjon selges gjennom egen gårdsbutikk, og kvalitet står i sentrum av alt de gjør. Johan og kona Tove tar seg kjøttproduksjonen. Og datteren Nathalie, som nylig fullførte landbruksstudier har kommet inn som ansvarlig for korn og frøproduksjon.
Storfe og striper i landskapet er et vanlig syn ved Dyster Gård.
Foto: Monil.
Å drive så bærekraftig som mulig er en viktig verdi på Dyster. Planter og dyr skal ha det beste utgangspunktet for vekst og trivsel. Ved å ikke kjøpe kraftfor til dyra, men heller produsere mesteparten av fôret selv, skaper vi kortreist mat og begrenser utslipp. Og hvordan man løser beitesesongen spiller også en viktig rolle for planter, dyr og mennesker.
Med rundt 200 storfe i fjøset og 50 kalvinger i året, pluss innkjøpte ungdyr, er det mange hensyn å ta når dyra skal ut på beitemarkene gjennom sommeren. Og det var nettopp beitedriften som skapte hodebry før de tok i bruk virtuelle gjerder.
– Det åpnet opp en helt annen verden. Vi praktiserte veldig intensiv skiftebeiting, dyra ble flyttet ofte, og det innebar masse arbeid med å sette opp og flytte gjerder, forteller Johan.
I tillegg var der rømningene. Dyra hadde nye gjerder hver dag, det skapte mye ekstra arbeid.
Det var også frustrerende å ikke få gjort jobben hundre prosent godt nok. Motivasjonen for å teste virtuelle gjerder var høy.
«Teknologien har også blitt merkbart bedre underveis. Klavene er mer nøyaktige, batteriene holder lenger, og programvaren er blitt smartere.»
Femte sesongen i gang
Dyster Gård var tidlig ute. De startet med virtuelle gjerder allerede i 2021, og ble med som pilotbrukere da Monil kom på markedet i 2023. Nå går de inn i sin femte sesong, og har ingen planer om å gå tilbake.
– Vi startet med rundt 50 klaver, og har nå 80. Det viser med tydelighet at erfaringene har vært positive.
Teknologien har også blitt merkbart bedre underveis. Klavene er mer nøyaktige, batteriene holder lenger, og programvaren er blitt smartere.
– De moderne klavene vet når kua snur hodet. Selv om hun står på samme sted, slutter varselet å pipe når hun snur seg bort fra grensen. Det er utrolig intuitivt for dyra.
Stripebeite med bonus for kalvene
Fangvekster er en viktig del av den «grønne» produksjonen på gården.
Foto: Natalie Bjørneby.
Dyster Gård har bare positive erfaringer med bruk av klaver i forhold til dyrevelferd.
Foto: Natalie Bjørneby.
En av de store fordelene med virtuelle gjerder er muligheten for skikkelig stripebeite. Dyster Gård har et ytre fysisk gjerde rundt beiteområdene, men innenfor styres alt med klaver.
Og her kommer en fin bonus: Kalvene har ikke klaver.
– Det betyr at kalvene alltid har tilgang til det friske graset som kyrne ikke har vært på ennå. De kan beite i toppen av det hele tiden, forklarer Johan. – Snylterproblematikken er egentlig eliminert.
Drektige kyr på fangvekster – uten gjerde
Gården driver også med regenerativt landbruk og er opptatt av jordhelse. Da passer det perfekt at de kan slippe drektige kyr på fangvekster etter kornhøsting, på arealer som ikke er fysisk inngjerdet.
– De som kalver om høsten går drektige hele sommeren. Da kan de gå på arealer helt uten gjerde rundt. Vi har jorder helt ned mot veien i sentrum, og får en del telefoner om at det går kyr løs. Men det er aldri noe problem.
Lokalsamfunnet har begynt å forstå hvordan det fungerer. Når noen legger ut på Facebook at det går kyr langs veien, er det alltid noen som forklarer systemet.
– Vi slipper egentlig å blande oss inn. Folk lærer seg det.
En rømling er bare en rømling
Et av de store argumentene for virtuelle gjerder er hva som skjer når en ku faktisk går ut av området. Med fysiske gjerder betyr én rømning ofte ødelagte stolper, løse vaiere og en hel flokk på avveie.
– Hvis en ku flyr gjennom et fysisk gjerde, er det åpent for hele flokken. Med virtuelle gjerder er hun bare rømt alene. Hun går som regel tilbake til resten av flokken av seg selv.
Johan trekker også fram sikkerhetsaspektet. Med fysiske gjerder som kollapser, kan det ligge stolper og vaiere på bakken som andre dyr vikler seg inn i.
– Vi har ikke lenger fysiske skader som følge av gjerderester. Det er en kjempefordel vi ikke tenkte på i starten.
«Yngre dyr lærer også av eldre. Når de ser at voksne kyr snur når de hører varselet, henger de seg på.»
Opplæring går overraskende fort
Nye dyr må lære systemet, men det går fortere enn man skulle tro. Erfarne kyr som har gått med klaver før, kan det med en gang. For ungdyr som er nye, har Dyster Gård en enkel metode.
– Vi slipper dem først på et område med fysisk gjerde, og setter det virtuelle gjerdet utenfor det fysiske. Da får de bli vant til klavene uten å få støt. Etter et par dager lager vi en liten avgrensning med det virtuelle gjerde på innsiden, så de erfarer at lyd og strøm henger sammen.
Yngre dyr lærer også av eldre. Når de ser at voksne kyr snur når de hører varselet, henger de seg på.
– Det hjelper absolutt. Noen kyr har til og med blitt eksperter på å beite helt i grensen mens det piper, og snur akkurat før støtet kommer. Akkurat som de som pleide å strekke seg under ståltråden før.
Dyster Gård driver egen kjøttproduksjon med «Dysterfe». Beite er en viktig del av på veien mot sluttproduktet og «opplevd spisekvalitet».
Foto: Monil - André Nesheim.
Batterikapasitet eneste utfordring
På spørsmål om ulemper må Johan tenke seg litt om.
– Det eneste er batterikapasiteten sent på høsten, når dagene blir korte og sola ikke gir nok lading. Da må vi bytte klaver. Men det er egentlig etter normal beitesesong uansett.
Teknologien har blitt bedre her også. Strømforbruket er optimalisert, og leverandøren har byttet ut klaver etter hvert som forbedringer har kommet.
Kommer ikke til å gå tilbake
Etter fem sesonger er konklusjonen klar.
– Vi kommer aldri til å gå tilbake. Teknologien blir bare bedre og bedre, og mulighetene for å registrere bevegelser og helse kommer bare til å øke.
For Dyster Gård har de virtuelle gjerdene gitt dem tid til det som virkelig betyr noe: å se etter at dyra har det bra, i stedet for å jage dem mellom skifter.