Ammekubonden Thomas er rigget for fremtiden
Da Thomas Pettersen (41) tok over Thorsås i Vestfold i 2012, visste han at det måtte bygges. Nå, etter to byggetrinn og en samlet investering på 10 millioner kroner, har han rigget seg til for det han alltid ville: å drive som fulltids ammekubonde på egne premisser.
Thorsås, Larvik Kommune i Vestfold
Bonde: Thomas Pettersen – overtok i 2012, driver gården sammen med samboer.
Produksjon: Ammeku, høstkalving – Simmental.
Besetning: Snart 50 ammekuer, plass til 12 kviger til egenrekruttering/salg, 70 vinterforede sau.
Areal: Ca. 300 dekar korn, 350 dekar eng, beiterettigheter i felles beitelag (ca. 120 000 dekar), besetningen her benytter ca 40 000 dekar.
Bygg – trinn 1: 2016 – 22 kuplasser, gjødselkjeller 480 m³. Kostnad: 4,5 mill. kr
Bygg – trinn 2: 2025 – påbygg til 50 kuplasser, totalt 980 m². Totalkostnad: 10 mill. kr
Teknisk: Gjødselseparator under innkjøring. Isolert fjøs.
Kalvetilvekst: Ca. 1 400 g/dag fra fødsel til 200-dagsvekt
Salg 2025: Ca. 15 oksekalver à snitt 14 000 kr + mva., 5 kvigekalver, 12 kviger til egen rekruttering
Verv: Lokallagsleder Bondelaget, tidligere fylkesstyremedlem Vestfold Bondelag, Nominert årets unge bonde 2018.
Gården Thorsås ligger i Larvik Kommune i Vestfold.
Thomas Pettersen er ikke typen som gjør ting halvveis. Da han overtok Thorsås i 2012 etter sine foreldre, var planen klar: ammeku, fulltidsdrift og en besetning stor nok til å leve av. Men det krevde bygg. Og bygg koster penger.
I 2016 stod første byggetrinn ferdig – et isolert løsdriftsfjøs med plass til 22 mordyr og gjødselkjeller på 480 kubikkmeter under deler av fjøset. Prislappen: 4,5 millioner kroner.
Innovasjon Norge ville at jeg skulle bygge med talle, men etter noen beinharde runder ble de med på liggebåsfjøs. Bygda var allerede skrapa for halm, og talle er veldig mye mer jobb.
I 2025 – ble andre byggetrinn ferdigstilt. Fjøset ble utvidet til totalt 980 kvadratmeter og 50 kuplasser. Totalt har Thomas nå investert 10 millioner kroner i bygningene på gården. Den siste utvidelsen alene tok kostnadene fra 4,5 til 10 millioner – prisveksten i byggebransjen tok det meste.
– Det hadde vært mulig å bygge billigere til ammeku. Jeg valgte isolert fjøs, og det er ikke påkrevd. Men det var riktig for meg og for drifta jeg vil ha. Jeg valgte også å gå for liggebåser i stedet for talle, da bløtmøkk har en helt annen verdi.
Tegnet selv – med romslig plass til kalving
Thomas ser optimistisk på fremtiden som ammekubonde nå som de store investeringene er på plass.
Besetningen på Thorsås er Simmental
Thomas tegnet fjøset selv, og det er gjort bevisste valg. Det han er særlig stolt av, er kalvingsarealet – romslig, med dype binger og fanghekk i alle binger
– Ku- og båsarealene er en normal 2-rekkers løsning. Det er kalvingsbingene som skiller seg ut. Det skal være plass til å jobbe rundt kalv og ku, og jeg kan sette fast dyr over hele fjøset. Det gir ro og oversikt når det virkelig gjelder. Med høstkalving så kreves det mye mer plass til kalven, for at den skal få best mulig forhold. Det er tross alt kalven som skal betale for fjøset.
Fjøset er bygd for 50 ammekuer, men foreløpig er det ikke fylt helt opp. Men hvis alle kvigene har tatt seg i år, så vil det bli fullt til høsten. Da er det totalt ca 110 storfe på gården, når kalvinga er over.
En annen teknisk nyhet er en gjødselseparator, som er under innkjøring. Det ble også støpt en 50 kubikkmeter bufferkum i enden av skrapearealet. Tanken er enkel: trekke ut tørrstoffet fra møkka, så slipper han å kjøre inn vann for å gjøre gjødsla spredbar. Ammekumøkka i et ammekufjøs er vesentlig tørrere enn i et tilsvarende melkefjøs, og han måtte tilsette ca 50% vann for å få riktig tørrstoff og konsistens. – Det koster penger å spre ut vann. Separatoren gjør at vi beholder næringsstoffene og slipper unødig transport. Det er den største tekniske investeringen jeg har gjort utover selve bygget.
«Separatoren gjør at vi beholder næringsstoffene og slipper unødig transport»
Simmental – bygd opp fra NRF
Snart sendes alle dyra ut på beite og de har store arealer de kan vandre til.
Separatoren gjør at vi beholder næringsstoffene og slipper unødig transport
Besetningen på Thorsås er Simmental – men historien bak er mer sammensatt. Det hele startet på slutten av 1990-tallet, da faren kjøpte (ei NRF-kvige) fra en melkebonde i bygda. Denne ble inseminert med Simmental-okse, og siden har avlen gått den veien.
Siden Simmental har åpen stambok, regnes dyrene som renrasede når de har nådd 15/16 raserenhet. Thomas mener besetningen holder god avlsmessig verdi. – Jeg har fått forespørsel fra TYR om at de gjerne vil ha en kalv til test på Staur, så den går foreløpig hjemme i påvente av det. Det er jo et positivt signal, og motiverer meg til å jobbe mer systematisk med avlen framover.
Så langt har Thomas ikke benyttet seg av inseminering, men det er neste steg. Han veier alle kalver ved fødsel og ved 200-dagersvekt – og mener dette er det viktigste grepet enhver ammekubonde kan gjøre. – I melkeproduksjon har du robotdata og leveringstall. På ammeku er vekt og tilvekst det eneste du har å gå etter. Altfor få veier dyra sine, og det er litt rart, for det er jo da du finner ut hva du faktisk har.
Kalvetilveksten fra fødsel til 200 dager ligger på rundt 1 400 gram per dag – et godt tall for rasen. I 2025 ble 15 oksekalver solgt til oppforing, med en snittpris på 14 000 kroner pluss moms. I tillegg gikk fem kvigekalver til oppforing, mens tolv kviger ble beholdt til egen rekruttering.
Fulltidsbonde – og stolt av det
Thomas Pettersen er tydelig på ett punkt: det må være mulig å leve av å være bonde, selv uten melkeproduksjon. Han ble nominert til årets unge bonde i 2018, og har siden sittet som lokallagsleder i Bondelaget og han har tidligere sittet i fylkesstyret for Vestfold bondelag.
– Det er altfor mange som nærmest snakker det ned – det å drive som fulltidsbonde. Jeg mener at ressursene ligger der for mange, hvis du ser muligheten og tør å ta steget. Men det krever investering, og det er ikke gratis. Han er heller ikke redd for å si det direkte: en heltidsbonde jobber ikke 100 prosent. Det er nærmere 200. – Inntekta henger ikke alltid med på det. Men jeg er ikke i tvil om at dette er riktig vei. Ammeku på fulltid, med bygg som er rigget for det – det er det jeg vil.
Beiteressursene på Thorsås er solide. Gården ligger høyt i terrenget med utsikt mot Lågen, i et område med lite kornjord, men gode beitemarker. Thomas er med i et felles beitelag med fire andre brukere, med totalt rundt 120 000 mål tilgjengelig beiteområde. – Det er gode grassressurser, og det er jo det ammekua lever av. Vi er i et grassland – det kommer vi ikke bort ifra.
Med 10 millioner investert og et fjøs som er rigget for fremtiden, er Thomas Pettersen klar for neste fase: å fylle opp besetningen, ta i bruk inseminering og bygge videre på avlen. Nye byggeprosjekter for ammekua er ikke i tankene. Kanskje blir det nybygg og utvidelse av sauebesetningen fremover.
– Jeg er ferdig rigget for ammekuene. Nå handler det om å bruke det vi har bygd – og gjøre det skikkelig.