Nesten hver dag er det godt å være bonde

Erfaringsmessig er det best å bare begynne å nøste opp i enden av det snøret det haster mest med, og jobbe seg ferdig der. Så spørs det om en husker erfaringene sine, og ikke begynner med 100 nøster samtidig. En tidsoptimist som meg gjør veldig ofte det, samtidig som de lyse kveldene gjør at det er vanskelig å legge seg tidlig. Faktisk har jeg nå 40 års erfaring med å legge meg litt for sent.

Varierende overvintring i eng

Etter vinteren er det spennende å få oversikt over hvordan engen har overvintret. Det har vært lite eller ingen tele under snøen, og på 1. års- engen er det beklageligvis kommet mye hvit sopp, eller snømugg. Vi har herved ca. 117 da hvor gresset er tynt eller delvis borte, og Lars Erik reparerer engen ved å rake over og så i nytt engfrø. Det er mye ekstra arbeid, og spesielt irriterende er det siden vi tok 2. slåtten seint for å unngå for mye gjenvekst som skal forhindre snømugg. Men likevel ble gresset nesten 40 cm høyt før vinteren, og spørsmålet er om det heller lønner seg å ta en tredjeslått i år på disse skiftene, siden det likevel ikke går bra å overvintre det for langt. Jordene ligger dessuten så langt unna at det heller ikke er mulig å sende beitedyrene våre dit, som uansett ville tråkket opp engen som har dårlig torv. Samtidig håper vi at repareringen av enga gir mergevinst i bedre avling og mindre ugress på sikt.

«håper vi at repareringen av enga gir mergevinst»

Helt svart er det likevel ikke, det er mye av enga som ser veldig fin og grønn ut allerede. Om ikke lenge kan melkekyrne ut på beitene hvor det vokser beiteblanding. På skiftene hvor vi sår raigress fikk vi bevilget midler for å rehabilitere grøfter, og arbeidet ble gjort i høst, samtidig ble det og lagt inn nye dreneringsrør på flere plasser, og forhåpentligvis har det hatt stor effekt på vassjuk jord, på den såkalte Kanalvollen. Det ser i alle fall bra ut, og vannet har god fart i kanalene.

Det er ganske fascinerende egentlig, alle prosessene som settes i sving på våren, for å sikre at årets avling skal bli vellykket på bruket. All planleggingen, innsatsfaktorene, ressursene, utstyret, kunnskap og timene vi bruker på å få til grovfôr av mengde og ønsket kvalitet, og til slutt er vi overlatt til været og en dose flaks.

Forberedelser for beiteslipp

Etter at fjorårets plage med å få melkekyrne ut på beite ennå sitter friskt i minne, blir det utsjalting av dårlige beitedyr før sesongen, dårlig som i spik spenna gærne og totalt utilregnelige. De gale får billett til en viss plass, og jeg håper de flyr av gårde på sopelimet sitt, like galant og vakkert som de fløy gjennom gjerder og hvor de på returen sin tilbake til fjøset gjorde et og flere forsøk på å springe eieren sin ned. Dessverre har vi i 3 stk. individer igjen som kan bli hodeløse høns under press. Det skal sies at kua mi Sommer en av dem, og det sitter veldig langt inne å ikke ha henne. Uansett er hun sinet nå og skal kalve om ikke mange ukene. Sommer har 42 i total avlsverdig og er 50 % viking rød med seminokse 24063 Vesty. Hun er ekstremt glad i kos og er en pliktoppfyllende melkeku, men hun er utrolig ustødig i lynnet når det skjer nye ting. Forhåpentligvis hjelper det veldig på å ha melkekyrne på tilvenning ute i luftegård før de skal videre på beite. En ting er i alle fall sikkert, det skal ikke være slik at en gruer seg til å ta ut kyrne hver dag pga. enkeltindivider.

Kvigene får å bruke innhegningen etter tur, med dører til hver binge på langveggen er det enkelt å slippe de ut. Siden vi kjører de med henger til utmarka, håper vi de er roligere å laste og slippe siden de allerede har vært ute og kjent på vær og vind, og stiftet bekjentskap med strømtråden. Det kan ikke bli veldig mye dårligere og forhåpentligvis sparer vi oss og dyrene for stress. Det er ikke uvanlig at enkelte springer ned gjerder i panikk eller eufori når de slippes av hengeren, selv om det er langt til nærmeste gjerde har de god fart og kommer seg langt på kort tid. Dyr som har vært ute siden de er små har bedre forutsetning for å bli rolige beitedyr som melkeku. Jeg skal ikke svartmale beitetiden, men den er krevende når en skal langt bort å følge med dyrene, samtidig som man har melkekyrne hjemme på gården som skal ha sitt daglige stell, sammen med småkalver og okser.

Avlsarbeidet mot flere vårkalvere

Det er nesten som om vi må skrape sammen de restene vi har av dyr for å få til flere vårkalvere, noen kyr blir sjaltet ut, og det merkes. Det er noe tynt belegg på kalving fra mars og ut juli hos oss noe som gjør det til en evig kamp om å få til flere kvigekalver. Samtidig er det ikke alle du vil ha kviger etter, men man må faktisk bruke de dyrene man har, og prøve å skvise ut bedre og bedre avlsdyr. Det er nok en grunn til at beiteoppviglerne har fått bidra med flere laktasjoner enn om de hadde vært høstkalvere. Likevel merker vi godt at dyrene holder laktasjonen sin lengre i det nye fjøset, og det i forbindelse med godt grovfôr gjør at vi kan forskyve insemineringstidspunkt lengre frem i laktasjonen på kyrne. Slik prøver vi å få flere insemineringsklare dyr som kalver fra mars og utover våren. Noen kviger har vi inseminert litt eldre og, og innkalvingsalder blir litt høyere. Men vi har godt med påsettkviger med gode indekser, og det føles for dumt å inseminere de til «rett alder» og for så og alltid ha opphoping av kviger i oktober- desember. Uansett gir avl og rekrutteringsarbeidet mange små oppturer i hverdagen. Kanskje slo ikke akkurat den puljen som insemineres i disse dager helt til på ønsket kg melk i år, men de har bra indekser på innhold melk, og kommer av at mange har viking rød innblanding. Vi har gode NRF eliteokser på dunken som skal kunne kompensere godt for dette til neste generasjon, og jeg fyller på hvis det kommer nye interessante okser som passer inn. Det gir nok en ekstra glede å følge med på hvor mye neste generasjon faktisk kan forbedre seg på indekser dersom man gjør en bevisst innsats for å få det til.

Investering i jurhelse og presisjonsgjødsling

Det skjer ting både i fjøset og på jordene for tiden. Et nytt prosjekt vi har startet i fjøset er vaksinering mot mastitt, for å prøve å forbedre jurhelsen, og få et lavere smittepress i besetningen. Det er litt omfattende, og hvert dyr skal ha flere omganger med vaksine, men jeg gleder meg og kjenner at dette er gøy å prøve samtidig som det er spennende å vente å se om det gir resultater. Planen er å ha prosjektet gående i ett år i samarbeid med veterinær. Det er alltid mye midler som går til maskinparken, og nye investeringer på jordene. Det er ikke noe galt i det, men samtidig som Lars Erik har «fått» sin nye kunstgjødselspreder som skal bidra til presisjonsgjødsling med GPS, får jeg prøvd noe nytt og investerer i dyrehelsen og presisjonsstyrt jurhelsen litt mer. Så får vi se om biologien slår til og det gir positive resultater, om ikke annet har vi i alle fall gitt det et forsøk. Så foreløpig har jeg fått plaster på gnagsåret som har ligget og tært på meg, og håper det får seg en skikkelig rur og gror. Det skal ikke være en hvilepute, og senest i dag leverte jeg inn en enkeltspeneprøve før sining.

Man må være veldig «på» hele tiden som bonde. Noen dager lærer man noe nytt, eller ser noe fra et annet perspektiv, eller fjøsstellet tas på rutine. Likevel slår det meg at jeg er ikke bedre enn mitt siste fjøsstell, fra jeg åpner døra til jeg forlater fjøset. Men, nesten hver dag, er det godt å være bonde. Og nesten … det er egentlig veldig ofte. Med det ønsker jeg en god sommer!