Tre generasjoner på båsen

Jørn tok over Uppigard Skoe i 2015, etter noen år i kraftfôrbransjen og med en mastergrad fra Ås i bagasjen. Han kom hjem med kunnskap om fôring og ambisjoner om å melke mest mulig ut av hver ku. Men gården – og familietanken – skulle vise seg å forme drifta i en annen retning.

I dag driver Jørn og kona Berit Snøan gården sammen. Berit er lektor ved Vinstra videregående skole, og foreldrene til Jørn er fortsatt aktive i drifta – de kjører traktor, steller kyr og er en uunnværlig del av hverdagen.

– Det er egentlig familien som kjører showet her. Og det er det som gjør det mulig å drive som vi gjør.

Gården har 17 melkekyr i båsfjøs fra 1998, og driver i tillegg aktiv setring. Besetningen er sammensatt og bevisst: STN (Sidet trønder nordlandsfe), NRF og Jersey – raser valgt for holdbarhet, god vomfunksjon og høyt fettinnhold i mjølka, fremfor toppytelse.

– Jeg er lei av å bruke to år på å få frem en ku for så å måtte sjalte henne ut etter to kalvinger. Jeg vil ha dyr som holder lenge og tåler en del.

Filosofien gjenspeiles i produksjonstallene: fettprosent på 4,7 og et kraftfôrforbruk på bare 24 kg per 100 kg energikorrigert melk. Det er bevisst lavt – mer grovfôr, roligere produksjon og bedre vomhelse er målet.

Ødhumbla – urkua lever igjen

For noen år siden tok Jørn med seg en flaske gårdsmelk til en indisk restauratør på Vinstra – en mann som brukte 45 liter melk i uka og visste godt hva god melk smakte. Han lurte på om det var bøffelmelk.

– Nei, det er norsk ku, svarte Jørn. Restauratøren ble så nysgjerrig at han tok med seg familien opp på gården, luktet på fôret og skjønte greia.

Det var starten på det som i dag heter Ødhumbla AS. Navnet er hentet fra norrøn mytologi – Ødhumbla er urkua som i skaperberetningen slikket frem den første gudinnen av en saltsteen. Et navn som passer: gammel rase, gammelt håndverk, og mjølk slik den var ment å smake.

Mjølka fra Ødhumbla er lavpasturisert ved 63 °C i 30 minutter – en skånsom varmebehandling som bevarer smaken – og den er ikke homogenisert. Det betyr at du finner et fløtelag øverst i flaska når du åpner den.

– Rist flaska og nyt et iskaldt glass. Fettinnholdet varierer med årstida og hva kyrne har på menyen, men ligger gjerne mellom 4,0 og 5,0 prosent.

Mjølka selges på gjenbruksflasker i glass gjennom en abonnementsordning. Kundene tegner seg for én liter, to liter eller et spann på fem liter per uke, henter bestillingen i mjølkbua på gården og leverer tomme flasker tilbake. Enkelt, lokalt og bærekraftig.

I 2025 ble Jørn kåret til «Årets lokalmatgrunder» for oppstarten av Ødhumbla AS – en anerkjennelse han setter pris på, men også tar med ro.

– Det er jo artig. Men det viktigste er å vise at det går an å drive lite og likevel lykkes – både økonomisk og sosialt. Stein på stein.

Prisen Årets Lokalmatgründer deles ut av HANEN og MENY i samarbeid med Dyrsku’n, I begrunnelsen kan man blant annet lese: Ødhumbla traff tidsånden på flere områder. Med kortreist melk fra Gudbrandsdalen, bærekraftig småskalaproduksjon og sterke setertradisjoner har gården skapt produkter med tydelig identitet og høy kvalitet. Samtidig tilbyr de mer enn bare mat – de gir kundene autentiske opplevelser og nærhet til norsk landbruk slik mange savner i dag.

Setra – hjertet i konseptet

Rundt sankthans hvert år pakkes melkeanlegget, og alle kyrne vandrer den gamle ferdselsveien opp til setra – fem kilometer og drøyt 500 høydemeter. Der oppe, på om lag 1 000 meters høyde, beiter de sommeren gjennom. – Det er et eldgammelt råk, som både sau og ku har gått i i generasjoner. Noe eget med å se dem forsvinne inn i skogen og dukke opp igjen lenger oppe.

På setra melkes kyrne med det samme mobile anlegget som brukes nede i fjøset. Mjølka kjøles og hentes av Tines tankbil. Brorparten av produksjonen – en grunnkvote på 78 407 liter – leveres til Tine. Ødhumbla-salget kommer i tillegg.

Jørn er tydelig på at Tine og gårdsmeieriet ikke er konkurrenter – de utfyller hverandre.

– Tine tar seg av distribusjonen og systemet. Ødhumbla gir noe annet: nærhet, en lokal historie og mjølk du kan se, lukte og smake forskjell på.

Det enkle som bærer

Fjøset er langt og smalt – bygget på nytt etter en brann i 1997, tilpasset terrenget i bratta. Fôringa er manuell, melkinga skjer med et enkelt anlegg kompatibelt med seterriggen, og rutinene er oversiktlige nok til at foreldre og avløser finner seg til rette uten kurs.
– Det er det som er styrken. Alle kan lære seg det. Og jeg slipper å stå på en plattform ti meter opp i lufta og skru på småskruer uten hansker i minus 20 over silokummene.

Investeringsfilosofien er like enkel: test det ut, se om det funker, bygg videre. Ikke ta stor gjeld på forhånd.

– Hadde jeg bygget et nytt løsdriftsfjøs for mange millioner, ville jeg hatt et dyrt bygg som passet dårlig inn i det jeg egentlig vil drive med. Jeg er sjeleglad for at det avslaget kom.

På Uppigard Skoe i Sødorp er det ingen melkerobot, ingen automatisk fôranlegg og ingen store investeringer i vente. Det er en familie med tre generasjoner, noen gamle kuraser, en norrøn gudinne – og mjølk slik den smakte før den ble til noe annet.

Besøksdag på setra lørdag 22. august 2026

På åpen dag på Skoe-setra kan du få oppleve norsk setertradisjon og smaken av Gudbrandsdalen på sitt beste:

• Møte kyrne og de bevaringsverdige kurasene.

• Se seterdrift på nært hold.

• Smaksprøver av Ødhumbla setermjølk og Tine-produkt

• Historier om gardsdrift, seterkultur og det vesle gardsmeieriet vårt

I samarbeid med Gudbrandsdalsmuseet blir det også en kort faglig samling om biologisk mangfold i seterlandskapet, med innlegg og samtaler om hvordan aktiv beitebruk påverkar naturen.

Skoe-setra ligg på Kleggåsvegen 38, 2640 Vinstra. Fra Vinstra følger man Peer Gynt seterveg og tek av mot ­Kleggåsvegen. Arrangementet blir ­skiltet, og det vil være greie muligheter for parkering.