Ta i bruk ny teknologi!

Norsk storfenæring står midt i et teknologiskifte som vil definere både lønnsomhet og konkurransekraft de neste tiårene. Innovasjonstakten har skutt fart de siste årene: sensorer, roboter, dataplattformer og virtuelle gjerder er ikke lenger framtid, det er tilgjengelige verktøy. Men hvor raskt klarer vi som produsenter å ta den i bruk og nyttiggjøre oss verdien av den? I Norge er vi kjent for å være innovative, men vi er tregere enn våre naboland Danmark og Sverige i å ta ny teknologi i bruk.

Svaret på dette spørsmålet er særlig aktuelt i dag hvor melke- og ammekuprodusenten møter stadig økende krav til klima, dyrevelferd og dokumentasjon. I dag kan sensorer og avanserte analyser gi sanntidsinnsikt i helse, fruktbarhet og produksjon på individnivå. Data fra melkeroboten, aktivitetsmålinger og fôrsystemer gjør det mulig å oppdage sykdom tidligere, optimalisere fôringen og treffe riktigere beslutninger – hver dag. Resultatet er bedre dyrevelferd, lavere kostnader og høyere lønnsomhet per ku, men også redusert klimaavtrykk pr produsert liter melk og kjøtt.

En viktig forutsetning for å kunne ta ny teknologi og innovasjon i bruk er kunnskap om hvordan teknologi kan løse de utfordringer og potensiale som hvert bruk har. En god rådgiver eller sparringpartner betyr mye for å sette seg mål og legge en plan for teknologi implementering på eget bruk. Investeringene i ny teknologi kan være store, risikoen kan oppleves som høy og mange produsenter har begrenset handlingsrom ut fra bruksstørrelse. Derfor er det så viktig at investeringstilskuddet til jordbruket styrkes. Tilskuddet tar ned risikoen ved å investere i ny teknologi og gjør at flere får et finansielt handlingsrom til å gå om bord i nye løsninger.

Teknologien finnes. Kunnskapen finnes. Potensialet er stort. Norsk landbruk er teknologisk fremoverlent i utvikling, men mer forsiktig og ujevnt i faktisk bruk enn i våre naboland i sør og øst. Norske storfeprodusenter har alle forutsetninger for å være i front med teknologi implementering for økt lønnsomhet og bærekraft, men økt kompetanse og risikoavlastning vil kunne sette virkelig fart på utviklingen i årene fremover.