Fra generasjonsskifte til prisbelønnet drift

Brødrene overtok gården etter foreldrene i 2011, da faren gikk av med pensjon. Siden den gang har de bygget ut i flere omganger – først med robot nummer to i 2018, deretter med en tredje robot i 2023. I dag melker de 160 kyr i robot, mens 20 fortsatt står i det gamle fjøset fra 1887.

Driften har gitt resultater. I 2021 mottok de prisen «Herd of the Year» fra Viking Genetics for fremragende avlsarbeid. De har gjort 43 embryoskyllinger på gården og de har solgt ca.10 okser til Viking Genetics. Rabbalshede Gård ble også kåret til årets landbruksforetak i Tanum kommune i 2025.

– Vi gentester alle hunndyr og har satset mye på embryoskyllinger de siste årene. Nå er det de røde kyrne som blir valgt ut til spolingskontrakter, og derfor har vi stadig flere røde ungdyr i oppvekst, forteller Tomas.

Regnestykket som overrasker

Den store innsikten kom da Tomas satte seg ned og regnet på hva de to rasene faktisk bidro med økonomisk. Resultatet overrasket ham selv.

– Holsteinerne melker rundt tusen kilo mer i året. Men når jeg ser på betalingssystemet til Arla, som premierer kilo fett og protein og trekker for levert melkevolum, så kommer de røde nesten tusen kroner bedre ut per ku per år. Arla betaler for innhold, ikke volum. Hver liter melk som fraktes fra gården koster penger. Og her kommer de røde kyrnes høyere fett- og proteinprosent til sin rett. – Vi slipper å sende fem fulle tankbiler mindre fra gården hvert år med de røde, sammenlignet med om vi bare hadde hatt holstein. Det er bærekraft i praksis, og bedre økonomi.

Flere fordeler enn bare melkeprisen

Regnestykket stopper ikke ved melkeoppgjøret. Tomas har lagt merke til flere forskjeller som trekker i de rødes favør.

– I fjor hadde vi flere holstein som måtte avlives på gården enn røde. Vi har også flere veterinærbesøk på de svarte kyrne. Det er parametere jeg ikke engang har regnet inn ennå, men som helt klart forsterker bildet.

Også på beite viser rasene forskjellig karakter. Når kviger av begge raser slippes ut om våren, kommer de røde tilbake om høsten i god kondisjon, mens holsteinkvigene ofte ser magre og underutviklede ut.

– De svarte trenger proteintilskudd gjennom sommeren for å vokse ordentlig. De røde klarer seg fint på det graset som finnes. De er rett og slett mer robuste og lettere å holde.

Fifty-fifty gir verdifull innsikt

Det at gården har nøyaktig halvparten av hver rase, er ingen tilfeldighet. Tomas mener kombinasjonen gir unik mulighet til å sammenligne på like vilkår. – Hvis jeg sammenlignet to ulike besetninger på to ulike gårder, kunne jeg aldri vært sikker på hva som skyldtes rasen og hva som skyldtes management. Her behandler vi alle dyr likt, og da ser vi den virkelige forskjellen.

Likevel innrømmer han at det også handler litt om hjerte. – De svarte kyrne får vel være litt av en hobby. En hobby får lov å koste litt, smiler han.

Men utviklingen går i retning av flere røde. Med økt satsing på embryospolinger de siste årene, og stadig flere røde hunndyr som blir valgt ut, vil andelen røde sannsynligvis øke fremover.

Samarbeid på tvers av grensen

Tomas er opptatt av at den røde rasen må styrkes gjennom samarbeid mellom de nordiske landene. Gården har selv brukt noe norsk genetikk, blant annet oksen Muri-P.

– Jeg tror vi må samarbeide enda mer mellom Viking Genetics og Geno i fremtiden. Norge har fantastisk fruktbarhet på sine dyr, mens Viking kanskje har litt bedre eksteriør. Kombinasjonen av det beste fra begge kan gi oss en enda sterkere rød rase.

Han er bekymret for at den røde kua taper terreng i Sverige fordi bønder kun ser på melkevolum. – Det er så synd at røde kyr forsvinner fordi folk tror de er dårligere. De er ikke dårligere – de er bedre økonomiske. Men vi mangler verktøy som viser bonden dette tydelig nok. Hadde betalingssystemet og rådgivningen vist den virkelige lønnsomheten, hadde flere valgt rødt.

Vekst i Sverige – muligheter for rødt

Sverige har et underskudd på melk og stort potensial for økt produksjon, særlig i Norrland der store arealer ligger ubrukte. Nylig ble det kjent at Arla satser 3,6 milliarder kroner i et nytt stort meieri i Götene, ca.15 mil fra Rabbalshede.

– Det sies at Sverige trenger 40–50 000 flere melkekyr på kort sikt for å øke selvforsyningen. Det er spennende tider, sier Tomas.

Selv holder brødrene åpent for fremtiden. Med neste generasjon allerede involvert i driften – Tomas' sønn jobber på gården – kan det ligge an til videre vekst. – Vi har plass til å utvide, men det vil kreve helt ny bygningsmasse. Vi får se hva neste generasjon ønsker å gjøre.

Én ting er han sikker på: Konklusjonen fra femten års erfaring står fast.

– Man skal ikke tro at kua som melker mest, er den beste kua. Man må se på økonomien. Og der vinner de røde.