Smått til nytte
3D-teknologi avslører hvordan kyr reiser seg
En mjølkeku reiser seg 10–15 ganger daglig, og hvor komfortabelt dette skjer påvirker både dyrets velferd og vurderingen av det fysiske stallmiljøet. Forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har nå tatt i bruk 3D-posisjonsteknologi og kunstig intelligens, opprinnelig utviklet for å analysere idrettsutøveres bevegelser, for å studere kyrnes reisemønster i detalj. Resultatene viser at kyr med fleksible båselementer klarte lengre og rettere hodebevegelser sammenlignet med kyr i bås med metallbøyler, og at kyr med opprinnelig begrensede bevegelser hadde størst fremgang. Teknologien åpner for automatisert og kontinuerlig overvåking av dyrevelferd i fremtidens smarte fjøs.
Kilde: Tidningen Husdjur, 26. mai 2026 – husdjur.se/forskning/2026/3d-teknikvisar-hur-kor-egentligen-reser-sig
Drøvtygging henger sammen med mjølkekvalitet hos kyr som nylig har kalvet
Måling av drøvtyggingsaktivitet hos kyr som nylig har kalvet kan identifisere kyr med metabolske utfordringer, viser et prosjekt fra universitetet i Litauen. Forskerne målte drøvtygging hos 88 holsteinkyr i tidlig laktasjon og fant at kyr med lav drøvtygging hadde signifikant høyere celletall, høyere ledningsevne og lavere proteinprosent i mjølken. Resultatene tyder på at drøvtyggingsmålinger kan peke ut kyr med ubalanser i stoffskiftet.
Kilde: Biology, april 2026
DeLaval lanserer biosensor for melkekvalitet
DeLaval lanserer Milk Solids Analysis – en ny biosensor til VMS™ V300 som automatisk måler fett, protein og laktose ved hver melking ved hjelp av nær infrarød spektroskopi. Løsningen gir kontinuerlig innsikt i melkekvalitet, fôrutnyttelse og tidlige tegn på metabolske ubalanser som ketose og SARA – uten behov for manuell prøvetaking eller forbruksartikler. Milk Solids Analysis er tilgjengelig som nyinstallasjon eller oppgradering på eksisterende melkeroboten, og kommer i salg høsten 2026.
Kilde: fka.felleskjopet.no
Irsk storfeslakt kraftig ned i 2026
Irske tall for januar til april 2026 viser at storfeslaktet falt med 14,8 prosent sammenlignet med samme periode i 2025. En slik nedgang kan indikere at irske bønder holder tilbake dyr, enten som følge av bedrede beiteforhold etter en krevende vinter eller i påvente av høyere priser. Utviklingen følges med interesse også utenfor Irland, ettersom Irland er en av Europas største eksportører av storfekjøtt.
Kilde: agriland.ie
Melkerobotdata kan peke ut halte kyr
Ved bruk av kunstig intelligens kan en ut fra data fra melkerobot og holddata med stor sikkerhet peke kyr som er halte. Et forskningsprosjekt fra universitetet i Milano fulgte 323 holsteinkyr på tre melkebruk over sju måneder. Hver annen uke ble halthet bedømt av trente observatører. Ved hjelp av statistiske analyser og maskinlæring ble det utviklet en algoritme som kunne forutsi graden av halthet (ikke halt, mildt halt og sterkt halt). Halte kyr skilte seg ut med lengre intervaller mellom melkingene, langsommere utmelkingshastighet, lengre melketid og en lavere ytelse selv om ytelsen var større pr. melking.
Kvæg 2/2026
Røde kyr kan være like lønnsomme
En finsk undersøkelse fra Viking Genetics, basert på nesten 300 gårder og 56 600 kyr i perioden 2021–2024, viste at holstein produserte 600–900 kilo ECM mer enn den røde rasen, men at de røde kyrne hadde bedre fruktbarhet, jurhelse, klauvhelse og lavere kalvingslammelser. Ifølge forsker Reetta Keisalmi kan røde kyr derfor oppnå like godt eller bedre økonomisk resultat takket være lavere produksjonskostnader.
Kilde: Tidningen Husdjur nr. 5/2026
Ku-kalv-systemer krever fortsatt utvikling i praksis
Systemer der ku og kalv går sammen over lengre tid kan forbedre velferden, men det er fortsatt utfordringer som krever praktiske løsninger. Det konkluderer et tysk prosjekt som har innhentet erfaringer fra 142 besetninger som praktiserer slike systemer. I tillegg til praktiske løsninger for driftsmanagement er det en vesentlig utfordring å redusere stress for ku og kalv ved avvenning. Det pekes også på utfordringer med nedsatt tilvekst hos kalver etter avvenning, samt melkenedlegging i mjølkestallen. Videre nevnes usikkerhet rundt nyfødte kalvers forsyning med råmelk når dette ikke skjer automatisk, men krever manuell tildeling.
Kilde: J. Dairy Sci., mars 2026
Nytt prosjekt skal optimalisere beitebruken i Norge
Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelt gjerde og fjernmåling med droner kan forbedre utnyttelsen av norske beitearealer, med mål om å styrke matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold. Virtuelt gjerde er usynlige, digitale grenser styrt via GPS-halsbånd på dyrene, mens fjernmåling med droner og satellitter kan samle inn miljødata som vekstforhold og jordkvalitet – slik at bonden kan jobbe mer presist uten å utføre målingene selv. Når de to teknologiene kombineres, kan bønder utnytte beitearealet mer effektivt og få varsler når beitetrykket nærmer seg grenseverdier, slik at dyrene raskt kan flyttes til et nytt område – alt med noen få trykk på telefonen. Prosjektet, som løper fra 2025 til 2029 med et budsjett på nesten 16 millioner kroner, skal gjennomføre de første feltforsøkene sommeren 2026 på sau ved NIBIO Tjøtta i Nordland og på storfe ved Felleskjøpets forskningsgård på Klepp i Rogaland. nibio + 3
Kilde: NIBIO, 8. april 2026 – nibio.no/en/news/2026/new-project-aims-to-optimize-grazing-in-norway