Regelmessig klauvskjæring forebygger smerte

Basert på innrapporterte klauvskjæringer, ser vi at gjennomsnittlig klauvskjæringsfrekvens i Norge er 0,6, 0,8 og 1,1 i besetninger med henholdsvis 1-20, 21-40 og >40 mjølkekyr. Det betyr at mange besetninger ligger for lavt og vi ser at kyr i mange besetninger hadde hatt godt av hyppigere besøk i klauvboks. At klauvhelse nå blir en del av bærekraftstillegget, sier noe om hvor sentralt dette anses å være for dyras trivsel og produksjon. Ved regelmessig sjekk i klauvboks, vil uheldige klauvformer korrigeres slik at ikke følgelidelser oppstår. Dessuten vil klauvlidelser oppdages tidligere og behandles før de blir mer alvorlige og fører til halthet.

Hold oversikten over klauvhelsa

Ved registrering av klauvhelsa i forbindelse med klauvskjæring vil en ha fortløpende oversikt over anmerkninger og utvikling i besetningen, slik at en kan sette inn aktuelle tiltak og evaluere de til takene som iverksettes. De fleste klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag og alle sertifiserte klauvskjærere registrerer klauvhelse i KlauvApp, slik at du som produsent slipper å gjøre dette i ettertid.

Forebygging av klauv sjukdom er best

De viktigste faktorene som på virker klauvhelsa er:

• Rutinemessig og funksjonell klauvskjæring – her er det viktig å følge anbefalingene. Stasjonær klauvboks gjør det mulig å undersøke dyr mellom besøkene av klauvskjærer.

• Oppstalling – Kua liker å gå og ligge på mjukt underlag. En komfortabel liggebås, som er tilstrekkelig romslig og uten unødvendige stengsler og med mjukt ligge underlag, er sentralt.

• Dyretetthet - Det er ikke nødvendigvis slik at flest mulig kyr gir mest mjølk. Et romslig fjøs uten trengsel er gunstig og noen ledige liggebåser kan få liggetida opp for lavtrangerte dyr. Dette er gunstig for blant annet klauvhelsa, ved at klauvene tørker bedre opp og kyrne står mindre og henger i gangarealet.

• Stellfaktorer – Gode rutiner for reingjøring, eventuelt ved hjelp av skraperoboter og hyppig tildeling av fôr er eksempler på hensiktsmessige rutiner for å redusere eksponering av klauvene for gjødsel.

• Risiko for smitte – livdyrhandel gir alltid risiko for å få smittsomme sjukdommer på kjøpet. Sikre god dokumentasjon fra selgerbesetning og dyret du kjøper dersom du må kjøpe inn dyr.

• Fôr – for kraftig fôring kan gi sur vom og sammen med mangler i fôret kan dette påvirke hornkvaliteten og gi økt risiko for knusninger og sprekker i sålen i klauva, som igjen kan bli infisert.

• Beite – et bra beite som ikke er for bløtt er gull verdt for klauvhelsa. Horn og hud får tørket og får en liten pause fra det ugunstige miljøet som gjerne oppstår når kua går i møkk og urin innendørs. Ute er det som regel også mer ettergivende underlag enn inne i fjøset. Godt for klauvhelsa og mer behagelig for dyra!

• Genetikk – de fleste klauvlidelser har lav arvegrad, men med riktig registrering av klauvhelse ved klauvskjæring vil GENO få mer data å jobbe med, som potensielt kan bedre klauvhelsa hos norske storfe. Erfaringer fra besetninger har vist at spesielt korketrekkerklauver på bakbeina synes å ha en betydelig arvelig komponent.

Sertifiserte klauvskjærere registrerer i KlauvApp slik at du som produsent slipper å gjøre dette i ettertid