Smått til nytte
Staten selger grunnkvote for kumelk i 2026
Landbruksdirektoratet åpner i år for kjøp av grunnkvote for kumelk – den første ordinære salgsrunden av statlig grunnkvote siden 2022. Prisen er fire kroner per liter (eks. mva.), og søknadsfristen er 1. oktober 2026. Om lag 700 000 liter forventes å bli tilgjengelig på landsbasis, men volumet er begrenset, og mengden som tilbys den enkelte kjøper vil trolig være relativt lav og variere mellom produksjonsregionene. Kjøpt kvote må disponeres til et produksjonsforetak i perioden 1. oktober til 15. desember 2026 for å kunne brukes i melkeproduksjonen fra 1. januar 2027.
Kilde: www.landbruksdirektoratet.no
Sikori kan kutte metanutslippet fra kyr
Et PhD-studie fra Wageningen Universitet i Nederland har sammenlignet metanutslipp fra kyr fôret med sikori (Cichorium intybus) kontra raigras. Kyrne som fikk sikori, hadde et totalt metanutslipp som var 26 prosent lavere enn raigrasgruppa, mens melkeytelsen (EKM) var lik i begge grupper. Sikoriens dype pælerot gir god tørketoleranse, men planten er lite varig og tåler dårlig overbeiting.
Kilde: Mælkeproducenten nr. 4, august 2026, Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter.
Vei melkekyrne med mobilen
I forskningsprosjektet Pick A Moo ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har forskere undersøkt om et vanlig mobil kamera og kunstig intelligens kan anslå melkekyrs vekt raskt og presist nok til daglig bruk. Metoden bruker først et nevralt nettverk som gjenkjenner kua i bildet med rundt 98 prosents nøyaktighet, og deretter en modell som plasserer kua i én av ni vektklasser. I testene traff modellen riktig vektklasse i opptil 98 prosent av tilfellene, med en feilmargin på om lag 10–20 kilo. Med mobilen som vekt slipper man å flytte eller fiksere dyra, og vekt og hold kan kontrolleres oftere – selv om metoden foreløpig krever en LiDAR-sensor som bare finnes i de nyeste telefonene.
Kilde: www.husdjur.se
Norges første silomonitor gir sanntidskontroll
Fjøssystemer har installert det de omtaler som Norges første silomonitor hos kyllingprodusent Ingeborg Brustad Moe. Sensoren monteres på toppen av kraftfôrsiloen og lar bonden overvåke både fôrbeholdning og kvalitet i sanntid: et 3D-kamera leser nivået i siloen, og innretningen tar samtidig et bilde som gir en indikasjon på status – både volummessig og for å avdekke eventuell fukt og mugg på siloveggen. Informasjonen er tilgjengelig både via PC og en egen app. Monitoren kan brukes på alle typer kraftfôrsiloer, uansett dyreslag.
Kilde: www.fjossystemer.no
Optimaliser levetiden – ikke maksimer den
Målet bør ikke være å holde kyrne lengst mulig i besetningen, men å optimalisere hver enkelt kus produktive levetid, mener veterinær og professor Stephen LeBlanc ved University of Guelph. Utrangering er i bunn og grunn en økonomisk beslutning – riktig tidspunkt å selge en ku på er når hennes forventede framtidige lønnsomhet er lavere enn en tilgjengelig erstatter. Den største muligheten ligger i overgangsperioden rundt kalving: bare 56 prosent av kyrne kommer gjennom uten minst én helseforstyrrelse, og sykdommer som børbetennelse, mastitt, ketose og halthet kan redusere drektighet ved første inseminering med 10–15 prosent i måneder etter at dyret er klinisk friskt. LeBlanc advarer også mot å tolke høy gjennomsnittsalder i besetningen som et tegn på bedre helse, ettersom mange nå beholder eldre kyr lenger rett og slett fordi det er færre kvigekalver å sette inn når flere kyr insemineres med kjøttfe.
Kilde: www.dairyherd.com
En av tre skadde bønder er borte fra jobb i over en måned
Tall fra det danske Arbeidstilsynet viser at godt en tredel av dem som skades i en arbeidsulykke i landbruket, er borte fra jobb i mer enn en måned. På fem og et halvt år er det meldt inn over 8 700 arbeidsulykker i jord- og skogbruk og fiske, og alene i melkekvegavl er 1 315 ulykker registrert siden 2019. Arbeid med storfe er blant de hyppigste årsakene, og de fleste ulykkene skjer i fjøset der bonden blir løpt ned, truffet eller klemt mellom dyr og inventar.
Kilde: Mælkeproducenten nr. 4, august 2026, Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter.
Danske melkebønder i opprør mot tvungen Bovaer- bruk
Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter (LDM) reagerer kraftig på at danske myndigheter opprettholder påbudet om å bruke det metanreduserende fôrtilsetningsstoffet Bovaer, til tross for at EFSA har utsatt sin nye vurdering av stoffet. Ifølge LDM-formann Jørgen Schmidt har flere hundre besetninger med ulike fôrplaner opplevd de samme problemene etter tilsetning av Bovaer, blant annet slappe og syke kyr og akutt fall i melkeytelsen. Foreningen mener ingen skal tvinges til å bruke stoffet dersom det går ut over dyrevelferden, og varsler at saken kan havne i retten.
Kilde: Mælkeproducenten nr. 4, august 2026, Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter.
3D-teknikk avslører hvordan kyr reiser seg
Ny forskning fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har brukt 3D-poseestimering og kunstig intelligens – en teknologi opprinnelig utviklet for å analysere idrettsutøveres bevegelser – til å studere i detalj hvordan melkekyr reiser seg. Ei ku reiser seg 10–15 ganger i døgnet og bruker hodet til å skape en vektstangeffekt som løfter bakparten, men bevegelsene skjer raskt og er vanskelige å bedømme med det blotte øye. Ved å registrere kroppspunkter som tredimensjonale modeller kunne forskerne automatisk måle bevegelsenes start, slutt og varighet, med god overensstemmelse med manuelle vurderinger. Forsøket viste at kyr gjorde lengre og rakere hodebevegelser i liggebåser med fleksible båselementer enn med metallbøyler, og at kyr med opprinnelig begrensede bevegelser forbedret seg mest.
Kilde: www.husdjur.se