Arv og miljø, hånd i hånd
Hva er egentlig arv? Hva innebærer det at kua når potensialet sitt? La oss se på arv og hva det innebærer, og hvorfor miljø er så viktig del av hva kua får til i drifta.
Alt levende inneholder arvestoff. Arvestoff, som også kalles DNA, er det som bestemmer hvordan vi ser ut og hvordan vi fungerer. Arvestoff er på en måte oppskrifter som forteller hvordan noen er, hva de kan og hvilket potensiale de har – som f.eks. øyenfargen din, om du kan rulle på tungen og hvordan muskelsammensetningen din kan være. For kua di gjelder det samme; arvestoffet forteller hvilken farge hun har på pelsen, om hun er kollet og hvilken fettprosent melken kan ha.
Alle de ulike egenskapene som vi finner i DNA kalles gener. Gener er deler av DNA med oppskrift for noe spesifikt. Ulike deler av DNA vil derfor gi oppskrift på, eller kode for, ulike egenskaper; noen gener koder for fysiske trekk, som f.eks. pelsfarge og horn, andre gener koder for biologiske prosesser i kroppen, som f.eks. produksjon av fordøyelsesenzymer i løpen og melkeproduksjon. Noen deler av DNA kan også kode for sykdommer, og dette er hva som menes når man snakker om arvelige sykdommer.
Arv og miljø går som oftest hånd i hånd. Hvilke ytre påvirkninger kua utsettes for vil kunne hjelpe henne til å nå sitt fulle potensiale.
DNA er delt i kromosompar
La oss se litt nærmere på DNA: DNA finner vi inne i alle celler (her er det unntak, men de ser vi bort ifra nå). En celle er den minste, fungerende delen av kroppen – både din og kuas. Vi har mange forskjellige celler, alt ut ifra hvor i kroppen de befinner seg og ikke minst hvilke oppgaver de skal utføre; vi har f.eks. hudceller, nerveceller, muskelceller, blodceller og mange, mange flere. Felles er at de inneholder det samme DNA.
DNA ligger som tynne tråder i kjernen av cellen. Det er delt opp i mindre deler som kalles kromosomer. Kromosomer er altså DNA, bare oppdelt i mindre biter. Deler vi opp kromosomene i enda mindre biter finner vi genene. Et gen kan være en lang del av kromosomet eller en ganske kort del, det er forskjellig fra egenskap til egenskap.
Kromosomene opptrer i par. Vi, og kalven, har to av samme kromosom, hvor vi har arvet det ene fra mor/kua og det andre fra far/oksen. Deler vi de to like kromosomene ned i identiske mindre deler, altså i gener, så ser vi at vi har to gener for samme egenskap. Dette er et viktig prinsipp for arv, og viktig for å forstå dominant arv og recessiv arv. Gener kan være dominante eller recessive; dominant betyr dominerende og recessiv betyr vikende. Siden vi har to gener for samme egenskap, og vi arvet det ene kromosomet med det ene genet fra mor og det andre kromosomet med det andre genet fra far, kan de to genene være ulike – de gir på en måte hver sin oppskrift på en og samme egenskap. Her kommer dominant gen og recessivt gen inn; oppskriften fra et dominant gen vil alltid overstyre oppskriften fra et recessivt gen for en egenskap. Dette betyr at om et recessivt gen skal få «bestemme» egenskapen så må altså begge genene for den samme egenskapen være recessive.
Kollet eller hornet
– La oss ta hornanlegg som et eksempel; oksen er kollet og kua har horn, hva blir kalven? Kollethet er et dominant gen imens horn er et recessivt gen. Egenskapen begge disse genene er oppskriften på er «hornanlegg» - har kalven horn eller ikke? I dette eksempelet hadde kua horn noe som betyr at begge hennes gener må ha vært av det recessive genet som gir horn. Oksen derimot var kollet, og siden kollethet er dominant holder det at det ene genet koder for kollethet. Om oksen har to gener for kollethet, eller et gen for kollethet og et gen for horn vil vi ikke kunne vite uten å ta en gentest. Har oksen to dominante kollet-gener vil alle avkom fra oksen bli kollet – fordi alle avkom fra oksen vil arve enten det ene eller det andre dominante kollet-genet. Dette er hva som omtales som homozygot kollet i oksekatalogen – homozygot betyr at oksen har to identiske utgaver av samme gen, og vil da alltid gi kollede kalver.
Påvirking fra andre gener
Mange gener vil bare kunne fortelle om «potensiale» til kua, og så er det opp til andre faktorer om kua faktisk klarer å nå dette potensiale. Slike egenskaper er f.eks. melkemengde, fett- og proteinprosent.
Hornanlegg er et eksempel på et recessivt gen, et vikende gen.
Noen gener gir en ganske spesifikk oppskriften på en egenskap, som f.eks. hornanlegg og pelsfarge. Men, veldig mange gener avhenger av påvirkning fra andre gener (epistasi) eller de jobber sammen med flere gener for å gi utrykk for visse egenskaper, og/eller de påvirkes i stor grad av ytre faktorer (miljø). Mange gener vil derfor bare kunne fortelle om «potensiale» til kua, og så er det opp til andre faktorer om kua faktisk klarer å nå dette potensiale. Slike egenskaper er f.eks. melkemengde, fett- og proteinprosent, muskelfylde og reproduksjonsevne. Disse egenskaper avhenger av påvirkning og samspill fra andre gener, og av miljøet.
Miljø, ytre faktorer, er alt som kua påvirkes av utenifra; Fjøset hun står og går i, underlaget og omgivelsene hun beveger seg på, rang i flokken, fôret hun spiser, menneskene som steller med henne, behandlinger og medisiner, miljøgifter, luftkvalitet, lys og mye, mye mer. Det meste kan ha innvirkning på en eller annen måte på et eller flere gen og hvordan de utrykkes. Heldigvis er det noen ting som påvirker i mindre eller større grad, og som kan gjøre det litt mer oversiktlig for oss når vi skal prøve å tilrettelegge for henne.
Tar kua ut sitt potensiale?
Arv og miljø går som oftest hånd i hånd. Hvilke ytre påvirkninger kua utsettes for vil kunne hjelpe henne til å nå sitt fulle potensiale, som f.eks. at hun faktisk klarer å gi et høyt kg avdrått, at hun har god brunst og tar seg på inseminering, at hun holder seg frisk og at hun utnytter fôret godt. Dette kan vi se som arvbarhet; jo mer miljøet spiller en rolle for en egenskap, jo mindre er gjerne arvbarheten for den egenskapen. Og, motsatt, jo høyere arvbarhet, jo mindre har ofte miljøpåvirkninger å si.
DNA er som en bok og genene fungere som innholdsfortegnelsen i boken; Innholdsfortegnelse fortelle oss overskriftene til hvert kapittel, som da gir oss et overblikk over hva boken kan inneholde. Men, hva boken faktisk handler om vet vi ikke før vi leser hele boken og ser den i sammenheng med alle kapitlene. I tillegg vil opplevelsen av boken i mindre eller større grad påvirkes av leserens egne erfaringer inn i leseopplevelsen. Akkurat som genene er oppskrifter på potensiale ei ku kan ha, men hvordan hun faktisk presterer og er, kommer i mindre eller større grad an på bonden som steller henne og beslutningene bonden tar i drifta si.