Innrapporteringsmåter

Innrapportering skjedde i første omgang fra Helsekortet via rådgivere, senere også direkte innrapportering fra bønder, og fra 2012 og framover innrapporteres det direkte fra veterinærene, samtidig som Helsekortene bevares som en journal på gården. Innrapporteringen foregår i dag via Dyrehelseportalen i Animalia, hvor data overføres videre til kontrollene og Mattilsynet. Noen få veterinærer rapporterer direkte til Mattilsynet via VetReg. Da må data rapporteres til Kukontrollen av produsent eller rådgiver. I 2018 kom 94 prosent av data via Dyrehelseportalen direkte fra veterinær til Kukontrollen.

Stadig bedre innrapportering

Innrapporteringen blir stadig bedre. Fra 2000 av ble det også satt fokus på innrapportering av helsedata for kalvehelse. Dette er stadig blitt bedre fulgt opp, og forbedres stadig etter hvert som veterinærene rapporterer direkte inn. Rapportering av avhorning kan brukes som indikator for kvaliteten på slik rapportering. I 2018 ble 80 prosent av kalvene som var rapportert med hornanlegg også rapportert som avhornet. I 2005 var dette bare 40 prosent i et eget kalveprosjekt der det ble satt fokus på rapportering. I 2018 rapporteres det flere helsehendelser for kukalver enn for kyr, og antall rapporteringer på kalver øker stadig, samtidig som helsehendelser for kyr reduseres. Dette tyder på at rapporteringene blir bedre og at kyrne stadig vekk blir friskere.

De fleste rapporteringer for kalver er av typen avhorning (110 000), parasittbehandling (31 000), og forebyggende behandling som vaksinering (9 333), samt de tre hovedkategorier sjukdom, diare (4 162), luftveislidelser (6 591), leddlidelser (3 373), navlebetennelse (939), sårskader (736) og brunstproblemer hos kviger (5 387). Innrapportering av kalvehendelser er nå så gode at det kan gi muligheter for å sjekke arvegrad for disse kalvelidelsene.

Mindre mastitt, ketose og melkefeber

For melkekyr går forekomsten av de store produksjonssjukdommene som mastitt, ketose og melkefeber stadig nedover. Synlig mastitt er redusert med 3,4 prosent, ketose med 9 prosent og melkefeber med 10 prosent fra 2017 til 2018. Av sjukdommer som statistisk sikkert har økt, er type sjukdommer som det ikke er så mye av, slik som halthet som er økt med 26 prosent, V-formet hornforråtnelse som er litt mer enn fordoblet, børbetennelse som er økt med 10 prosent, sjodogg økt med 70 prosent og parasittsjukdommer som er økt med 2,5 ganger. Dette er typiske sjukdommer som har noe med hygiene og løsdrift å gjøre, samt en den infeksjonssjukdommer som kan være relatert til varmere klima. En annen sjukdom som er økt jevnt og trutt de siste åra er skjedeframfall.

Bedre rapportering særlig for ungdyr og kalv

Konklusjonen er at helsekortrapporteringen blir stadig bedre år for år, og kvaliteten har økt betydelig spesielt hos ungdyr og kalver siden veterinærene rapporterer direkte gjennom Dyrehelseportalen. I 2018 skjedde 94 prosent av rapporteringen gjennom Dyrehelseportalen. De viktigste sjukdommene hos melkekyr blir stadig redusert. Sjukdommer som øker er knyttet til hygiene og løsdrift, samt parasitter knyttet til klimaforandringer.