Gjorde det greit å spørre

Maren og Hans Olav hadde allerede før de ble med i mentorordninga kommet i kontakt med Ole Morten og brukt han som en sparringpartner i drifta.

– Vi ble kjent med ham gjennom produsentlaget i Ringsaker, forklarer Hans Olav.

At de fikk plass i mentorordninga gjorde det lettere for Maren og Hans Olav å søke råd og tips hos mentoren.

– Vi føler at det er lettere å spørre når ting er formalisert gjennom mentorordninga. Da trenger vi ikke å ha dårlig samvittighet for å ringe ham, sier Maren.

Skille vesentlig fra uvesentlig

Ole Morten Lier, som har lang erfaring som økologisk mjølkeprodusent, synes det er inspirerende og spennende å være mentor for de unge mjølkeprodusentene.

– De har vært veldig lydhøre og lærevillig. Vi har hatt god kjemi hele vegen og prater det samme språket. Det har gjort det lett å være mentor, sier Ole Morten.

Rollen som mentor har gjort at han må tenke seg om og være sjølkritisk til egen drift. Han beskriver det som en vesentlig gevinst for egen del å være med i ordninga.

– Maren og Hans Olav vet veldig ofte hva de skal gjøre. Som ung og med lite erfaring kan det være vanskelig å være sikker i avgjørelsene sine. Derfor har min rolle som mentor vært å gi bekreftelse på at avgjørelsene er riktige, og å hjelpe til å skille det vesentlige fra det uvesentlige, sier Ole Morten.

Ole Morten mener at Mentorordninga i landbruket er et nyttig supplement til utdanning og rådgiving.

– Vi går ikke dybden, men forsøker å gi et mer overordnet perspektiv. For å lykkes med dette, er det viktig at man er lydhør og åpen for andres innspill, sier han.

Hevet avlingene

I fjor endte Maren og Hans Olav opp med å måtte kjøpe en del grovfôr. Derfor er avlingsøkning i fôrproduksjonen et naturlig tema å diskutere med mentor gjennom sesongen. Nå går de gjennom ei tett og fin eng med en vesentlig andel rødkløver, noe som gleder de unge økologenes hjerter. Mye av æren for at de har mer og bedre grovfôr etter denne vekstsesongen, tilskriver de gode råd fra mentoren.

– Rådene fra Ole Morten, og erfaringene han har fra sin drift har vært veldig nyttige. Vi har ikke slukt alt rått, men vi har tatt til oss og tilpasset slik at det kan fungere for oss, sier Hans Olav.

Flere ganger gjennom vekstsesongen har mentoren vært på besøk hos det unge gårdbrukerparet, og han har aldri vært mer enn en telefonsamtale unna.

– Vi har også vært på besøk hos mentor. Det er inspirerende og artig å se hvordan han legger opp si drift, sier Maren.

Nytt syn på beitesystemet

– Vi var helt sikre på at vi hadde funnet det mest fornuftige beitesystemet vi kunne ha på gården. Helt til Ole Morten kom med sine forslag, sier Hans Olav.

Tidligere gikk hovedgata som leder til de ulike beiteskiftene parallelt med fjøset. Ole Morten foreslo å snu hovedgata 90 grader, slik at den nå går rett ut fra fjøset, med sju beiteskifter på hver side av denne gata.

– Det har gitt oss ei langt mer effektiv beiting. Nå beiter vi én dag per skifte og kjører en 14 dagers rotasjon. Dette er det beste beitesystemet vi har hatt, sier Maren.

De forteller at kyrne igjennom sommeren har gått på et beite bestående av ei blanding med rug og raigras. Dette har fungert utmerket, men det krever at man er flink til å beitepusse.

– Man må nullstille etter avbeiting, og man er helt avhengig av å kjøre beitepusser. Nå har vi denne sammen med en annen gardbruker, men vi vurderer å kjøpe en egen for å kunne få kjørt når vi må, sier Hans Olav.