Slik regnes fôreffektivitet ut

Fôreffektiviteten regnes ut ved å dele gjennomsnittlig melkemengde, energikorrigert melk (EKM), på hvor mange kilo fôrtørrstoff med fôr kyrne eter i løpet av et døgn. Kraftfôret er vanligvis nokså enkelt å måle enten med vekt eller fra kraftfôrvogn eller besetningsstyringssystem som styrer kraftfôrtildelinga. Husk å kalibrere utstyret jevnlig.

Vanligvis beregnes fôreffektiviteten gruppevis det vil si som et gjennomsnitt for alle dyra som inngår. Det er stor variasjon på fôreffektivitet mellom raser og mellom enkeltindivid. Geno har startet et større prosjekt for å kartlegge fôreffektivitet på NRF kyr på individnivå.

Registrere tørrstoffopptaket

Når vi måler fôreffektivitet forsøker vi å registrere det totale tørrstoffopptaket for å kunne se det opp mot melkeytelsen i besetningen. Det innebærer at også at grovfôret må veies. For å kunne bestemme tørrstoffopptaket fra grovfôr må vi ha kontroll på tørrstoffinnholdet. Fôringsrådgiverne vil være behjelpelige med å foreta tørrstoffmålinger. Ellers kan en enkel hybelkomfyr, mikrobølgeovn eller airfryer kombinert med ei digital kjøkkenvekt fungere greit.

Mange faktorer påvirker fôreffektiviteten

Det er ikke bare fôringa som påvirker fôreffektiviteten. Også forhold ved dyra og omgivelsene de lever under har betydning for prestasjonen.

Forhold ved fôringa: Optimering, tildelingsmetode, fôringsstrategi, grovfôrkvalitet, tørrstoffinnhold, smakelighet, grad av appetittfôring, stabilitet, blandenøyaktighet i mix.

Forhold ved kyrne: Vommiljø, ytelsesnivå, laktasjonsstadium, hold, helsetilstand og genetikk.

Forhold ved fjøs og management: Fjøsets utforming, plass, dyreflyt, miljø, dyrevelferd og stress.

Proteinutnyttelse

På samme måte som med fôropptak og energiutnyttelse, vil fôreffektivitetsmålinger være et viktig redskap for å holde styr på hvor godt proteinet i fôrrasjonen blir utnyttet. Dersom dyra får for lite protein, vil det gå ut over produksjonen og redusere fôreffektiviteten. Ved overfôring med protein vil det kunne redusere fôreffektiviteten. Dyra må da kvitte seg med overflødig nitrogen som er en energikrevende prosess.
I tillegg vil også overskuddsprotein kunne omdannes til fettreserver på kroppen.

Mesteparten av proteintilførselen til drøvtyggerne stammer fra den mikrobielle omsetningen av fôret som skjer i vomma. God proteinutnyttelse handler i stor grad om å legge forholdene best mulig til rette for vommikrobene. God fôreffektivitet er som regel også et godt mål på at vi har truffet en god balanse mellom tilførsel av energi og protein og andre viktige næringsstoffer i rasjonen.

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Fôring etter planlagt avdrått (mål for ønsket avdrått) er i de fleste tilfeller den mest effektive fôringsstrategien for å oppnå god fôreffektivitet. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og styrer kraftfôrnivået gradvis nedover i takt med forventet fall i ytelse utover i laktasjonen. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS. Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS er kyrne i snitt i energibalanse.

Stabilitet

Det er alltid mest energieffektivt å holde kyrne så nær energibalanse som mulig. Å feite opp og deretter slanke kyr er lite energieffektivt. Deponering av kroppsfett koster unødvendig energi som helst burde ha gitt inntektsbringende produksjon. Når så dyret mobiliserer av kroppsfettet, vet vi at det øker risikoen for flere produksjonssjukdommer, fettlever og nedsatt fruktbarhet. Når dyra tærer på holdet gir det ofte også utslag i at fôropptaket går ned, de har ikke samme behovet for å ete. Det er derfor enkelt å oppnå høy fôreffektivitet i tidliglaktasjon dersom mange av kyrne har hold å tære på. Derfor er det viktig å måle holdet ved kalving. Deretter må en se på holdutviklinga gjennom laktasjonen fram mot sining. Holdet ved sining bør aller helst være det samme som vi ønsker ved kalving. Dette er minst belastende for kua og gir derfor den mest energieffektive fôringa. Målet må være å holde kyrne så nær energibalanse som mulig, som tilsvarer en fôreffektivitet på 1,5.

Beregninger med Optifôr

I tabell 1 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning kan vi ved bruk av Tine Optifôr kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon, samt beregne fôreffektivitet og kraftfôrrespons. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning og kan avdekke mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.

Regelmessige fôreffektivitetsmålinger

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være fire målinger i året. Ettersom fôrtildeling og fôropptak kan variere fra dag til dag, kan det være greit å veie fôret i to eller tre døgn og bruke gjennomsnittet. Husk at kyr i tidlig laktasjon som melker mye og mobiliserer av kroppsreservene naturlig nok vil komme ut med høy fôreffektivitet, mens kyr mot slutten av laktasjonen som melker lite og kanskje legger på seg litt for mye er mindre effektive. Få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime, slått og råvarer i rasjonen. Ved alle endringer i fôringa er det klart å anbefale ny måling. Besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) må ha god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, og det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som framkommer på analysebeviset.