Angus og økologisk drift er en bra kombinasjon
– Økologisk drift sammen med oppdrett av Aberdeen Angus livdyr er en bra kombinasjon, sier Kirsti Mæland og Harald Dahl på Grani gård i Holter i Nannestad.
Frilansjournalist
Grani gård i Nannestad i Viken
Kirsti Mæland og Harald Dahl tok over i 2014
810 dekar dyrket mark hvorav 360 leies.
400 dekar innmarksbeite det vil si ravinelandskap
100 dekar naturlig eng.
70 mordyr Aberdeen Angus
Framfôring og salg livdyr (til avl og framfôring)
Et enkelt fjøs til mordyra ble bygget i 1996.
Økologisk drift fra 2020.
En nabo til Grani gård som driver med birøkt forteller at han får betydelig mer honning etter at drifta der ble lagt om til økologisk.
Et enkelt fjøs ble bygget til mordyra i 1996.
De to synes det er interessant å bli utfordret på det agronomiske og opplever at økologisk drift er mer utfordrende enn å drive konvensjonelt.
- Vi har stor tro på det økologiske og mener at det er viktig av beredskapshensyn at et minimum av norske bønder har kunnskap og erfaring fra økologisk drift. Samtidig føler vi oss til tider uglesett som driver med husdyrproduksjon på sentrale Østlandet. Kanaliseringspolitikken legger opp til at dette skal skje i dal- og fjellstrøk. Men vi bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd i vår region, understreker Kirsti og Harald.
Positive ringvirkninger for omgivelsene
– Det er viktig av beredskapshensyn at et minimum av norske bønder har kunnskap og erfaring fra økologisk drift, sier Kirsti Mæland og Harald Dahl.
De opplever at den økologiske drifta også har positive ringvirkninger for omgivelsene. En nabo som driver med birøkt forteller at han får betydelig mer honning etter at drifta på Grani ble lagt om til økologisk i 2020. Paret har fått bra tilbakemeldinger for det faglige også. Nortura deler ut den såkalte Biff Natur-prisen. I 2022 ble prisen delt ut til angusoksen Jens av Grani. Jens av Grani ble også tildelt Avlsstatuetten som går til den eliteoksen som kommer best ut av granskningene.
Korn og eng
Samspillet mellom produksjon av korn, grovfôr og tilførsel av husdyrgjødsel er viktig for å øke næringsverdi og moldinnhold i den skrinne og stive leirjorda.
Prisvinner: Nortura delte ut Biff Natur-prisen i 2022 til angusoksen Jens av Grani. Jens av Grani ble også tildelt Avlsstatuetten
Planteproduksjonen består av korn og eng. Kornavlingene på den bakkeplanerte leirjorda er middels, men kornet bidrar inn i vekstskiftet på gården. Samspillet mellom produksjon av korn, grovfôr og tilførsel av husdyrgjødsel er viktig. Det gir økt liv i jorda og øker innholdet av næring og mold i den skrinne og stive leirjorda.
Timotei fungerer dårlig
Når det gjelder gras så opplever de to at timotei fungerer dårlig på planert, tørkesvak stiv leire, mens strandsvingel, luserne, kløver i tillegg til høstspelt fungerer bra. Kløveren og luserna fikserer nitrogen. Det er en utfordring å få spelten ned i jorda. Her ble løsningen å spre den med sentrifugalspreder etterfulgt av harving. Spelt har også en fordel med at den skiller ut et stoff som hemmer ugrasvekst.
Halvparten av fôret fra beite
Etter kalving økes mengden grovfôr for å stimulere mjølkeproduksjonen til kalven og gjøre kua beredt for inseminering. I hele fôringsperioden gis det 100 gram mineraltilskudd per dyr per dag. Litt kraftfôr gis til oksekalvene fra rundt seks måneders alder, men ikke til kvigekalver og mordyr. Før kalving gis halm og frøhøy der andelen frøhøy økes fram mot kalving. Halve fôrrasjonen hentes gjennom året gjennom beite.
80-90 prosent semin
Seminandelen i besetningen ligger på 80 – 90 prosent, og med 70 – 80 prosent drektige etter første inseminasjon. Tradisjonell brunstkontroll kombineres med aktivitetsmåler på noen dyr. Harald forteller at det han vektlegger ved valg av seminoksene er gode klauver, bra resultat på eksteriørkåring, høyt grovfôropptak, gode moregenskaper, bra tilvekst og godt lynne.
Arealet på Grani gård fordeler seg slik
200 dekar spelt
100 dekar hvete
100 dekar høstraps
250 dekar frøproduksjon for salg
150 dekar med produksjon av grovfôr.
100 dekar beite i skog/ravinelandskap
Kåring av seminokser
Nortura samarbeider med Tyr om rangering og prisutdeling til seminokser med utgangspunkt i to driftsopplegg. Det deles ut en så kalt BIFF Max pris for intensiv drift og en pris for ekstensiv drift kalt BIFF Natur. Hensikten er å øke vektlegging av kjøttfesemin generelt og gjennom bruksdyrkrysning på melkebruket spesielt. Oksene rangeres i seminkatalogen uavhengig av rase. Egenskapene som inngår og vektleggingen av disse er tilpasset de ulike driftsoppleggene.
Egenskapene som inngår i rangeringen av Biff Natur er (vektlegging i prosent): Grovfôropptak (40), kjøttfylde (15), fettansetning (15), slaktetilvekst (30). Biff Max rangeres etter: Fôrutnytting (33), slaktetilvekst (33), kjøttfylde (33).
Kilde: Nortura