Bruk av egne ressurser

Bruk av egne ressurser er viktig, og blant annet er halm fra kornproduksjon viktig i fôrrasjon til drektige kviger, sinkyr og oppforing okser.

På fjøstaket er det montert solcellepanel, med støtte fra Innovasjon Norge. Cecilie og Anders trygge på at dette er klokt sett i et lengre grønt og økonomisk perspektiv. Videre jobber de målrettet med HMS og sikkerhet for alle som er tilknyttet gården.

HMS og kalving

Fjøset har to store romslige kalvingsbinger. Kalvene får gå sammen med mor i fem dager, og det mener brukerparet har vært et løft for kalvehelsa. Både ku og kalv får en god start. Bingene fungerer godt, og kalven ligger sammen med mor på liggepallen. Kalvene få ubegrenset tilgang på mjølk og kan drikke så ofte de vil. En klar regel er at ingen skal gå inn i kalvingsbingene uten at mor er låst i fanghekken. Førstegangskalverne må ha litt hjelp i roboten de første melkingene, men alt i alt så er det ikke noe stort problem.

Litt rauting fra mor er det når kalven tas vekk, men det roer seg oftest raskt, kalven kommer inn i fellesbinge og finner seg raskt lekekamerater. Både kalvingsbingene og sjukebinge har mulighet for mjølking, og ei ku som er behandlet med antibiotika går aldri ute i løsdrifta. Et viktig forebyggende tiltak for matsikkerhet.

På kviger brukes brystmål aktivt for å luke ut de dyrene som ikke følger ønsket vekstkurve.

Nytt fjøs og nye utfordringer

Historia er kjent. Da de bygde nyfjøset og flyttet de fra et mørkt fjøs med tett luft uten nevneverdige problemer med kalvene. De første årene gikk det veldig bra, men så opplevde de at «kalvene døde som fluer». I løpet av apriljuni i 2022 mistet de 10 kalver. Totalt antall kalvinger det året var 68. Alle rutiner ble gjennomgått, noen endringer ble gjort. Bruk av informasjonstavle er også en viktig del av forbedringsarbeidet når det er mange som skal stelle i fjøset. Det er et tiltak de vil anbefale, det forhindrer misforståelser om hvem har gjort hva når. Se også boksen under med suksessfaktorer for å unngå kalvetap.

Faktorer som er avgjørende for å trives med beiting

Jevnlig håndtering av kalver og ungdyr er viktig for preging, i tillegg til at dyrehengeren med hydraulikk gjør en stor forskjell. Treningskve med strømtråd for innlæring er og et godt tiltak. Sammen med lettgrinder og Nofence-teknologi er bruk av utmarksbeiter blitt både trivelig og enklere.

Kyrne er ute på sommerbeite i ca. fire måneder. Dette er noe både brukere og kyr ser fram til. Erfaringene med rug/raigrasbeite til melkekyrne er gode, kombinert med fôring i fjøset. Cecilie og Anders driver og Formoseter med overnatting i fem seterhus og matservering basert på mest mulig lokalprodusert mat. Ungdyr og kviger beiter på setra om sommeren.