%5B48%5D.png)
%5B23%5D.png)
Hvordan går det med embryokvigene etter embryoproduksjon?
Blir embryokvigene påvirket av behandlingen de får mens de er i embryoproduksjon, og går det ut over prestasjonene deres når de kommer tilbake på gården? Dette har blitt undersøkt etter spørsmål fra bønder som selger og kjøper tilbake embryokviger fra Geno.
signe.margrete.totland@nmbu.no
Student ved NMBU
2.png)
.jpg)
Embryokviger på Store Ree.
Foto: Signe Margrete Totland Krakk.
Denne artikkelen er et utdrag fra en bachelor-oppgave ved NMBU som har sett på embryokvigenes prestasjoner etter endt embryoproduksjon. Man har blant annet sammenlignet embryokvigenes melkeproduksjon, fruktbarhet og levetid, med kyrne i samme besetning som embryokvigene kom tilbake til.
486 kviger
Til grunn ligger data til alle de 486 embryokvigene som har vært gjennom embryoproduksjonen på Store Ree siden embryoproduksjonen startet i 2018. Sammenligningsgrunnlaget har vært alle kyr i samme besetning som embryokvigene har kommet til etter endt embryoproduksjon.
Færre utrangeres
.png)
Figur 1: Andel kyr som ikke har blitt slaktet. Oransje linje viser embryokvigene, og grønn linje viser kyrne i samme besetning.
Forskjell i levetid er illustrert i figur 1. Etter 7 år er 38 prosent av embryokvigene og 52 prosent av kyrne i samme besetning utrangert av de kyrne som startet første laktasjon. Bøndene beholder embryokvigene lenger enn gjennomsnittet i besetningen. Årsakene til dette er mest sannsynlig mange og sammensatte. Fordelingen av utrangeringsårsaker er relativt lik for embryokviger og de andre kyrne i samme besetning.
«beholder embryokvigene lenger enn gjennomsnittet i besetningen»
Upåvirket fruktbarhet
Antall inseminasjoner har blitt brukt som et mål på fruktbarhet. Det var ingen sikre forskjeller i antall inseminasjoner mellom embryokvigene og kyrne i samme besetning. Fruktbarheten ser derfor ikke ut til å ha blitt påvirket av embryoproduksjonen.
Forventes noe mer melk
Melkemengde i første laktasjon, fettprosent, proteinprosent og celletall i melka var tilnærmet lik for embryokvigene og kyrne i samme besetning. Melkeindeksen var derimot 12 indekspoeng høyere for embryokvigene enn gjennomsnittet for kyrne i samme besetning for kyr født i 2023. 12 melkeindekspoeng tilsvarer enn forventning på 235 kg mer melk per 305 dagers laktasjon i første laktasjon. Det betyr at det kan forventes en noe høyere melkemengde enn det embryokvigene faktisk produserer.
Innkalving ved 25,5 måneder
.png)
Figur 2: Vektutvikling for embryokvigene på Store Ree.
På Store Ree veies kvigene hver gang de går i kraftfôrautomaten, noe som fører til at man har god oversikt over vektutviklingen til kvigene. Figur 2 viser vektregistreringer for embryokviger ved ulik alder. Den gjennomsnittlige vektutviklingen vises ved den blå linjen. Til tross for stor variasjon stemmer gjennomsnittsverdiene med anbefalingen om å ha en vekt på ca. 435 kg ved inseminering på 14–15 måneder. Embryokvigene har en gjennomsnittlig innkalvingsalder på 24,5 måneder.
21 poeng høyere avlsverdi
Avlsverdiene var 21 poeng høyere for embryokvigene født i 2023 sammenlignet med kyrne født samme år, fra samme besetning. Det skulle tilsi at embryokvigene skulle hatt høyere prestasjoner enn kyrne i samme besetning. Resultatet fra denne bacheloroppgaven viser at embryokvigene presterer jevnt over like bra som gjennomsnittet i samme besetning.