Kusignaler
2.png)
Varme dager i utmarka
Svermer med energiske, bitende insekter kan ødelegge sjøl den fineste sommerdag både for dyr og mennesker. Hvis det ikke finnes en mulighet for å komme unna blodsugerne er panikk-følelsen like rundt hjørnet.
Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder
.jpg)
Kvige som forsøker å dekke til de partiene hun klarer, både for å lindre svie og for å unngå nye stikk.
Klegg og blinding er de insektene som i sommervarmen er mest plagsomme for storfe. Blinding er for øvrig en underart i familien klegger. Det er hunnkleggene som suger blod, og disse insektene er mest aktive midt på dagen i solskinn. Kleggene har en levetid på 2-3 uker og kleggplagen er avgrenset til den varmeste tiden på sommeren.
Vanskelig for dyra å beskytte seg
.jpg)
Dyra foretrekker de områder med trær som både gir skygge og mulighet til å klø seg.
Kyr og ungdyr som går på skogsbeite er mest utsatt. Her er det ofte varmt og vindstille og gode forhold for kleggen. Det er vanskelig for dyra å beskytte seg mot insektbitt. Halen dekker et begrenset område på rygg og lår, og de bruker ørene for å forsøke å vifte bort det verste rundt hodet.
Ved å gå inntil busker og greiner prøver de å feie bort insekter fra sider og rygg. Under buken, nedover beina og på halsen er det vanskelig å komme til. I perioder med veldig mye klegg kan en se at dyra oppsøker områder med blaut jord og leire. Bilde 1 viser ei kvige som forsøker å dekke til de partiene hun klarer, både for å lindre svie og for å unngå nye stikk.
Atferd og tiltak
Kleggplagen i seg sjøl får en ikke gjort så mye med. Men en bør unngå å klippe halene før sommeren, slik at dyra er utrustet med best mulig «fluesmekker». Det er også en fordel om beitene har åpne områder der det oftere blåser. Går de fritt på utmarksbeite vil de gjerne trekke oppover i terrenget og oppsøke disse områdene sjøl. Som bilde 2 viser, foretrekker de områder med trær som både gir skygge og mulighet til å klø seg.
På inngjerda skogsbeiter må en ha hyppigere tilsyn i varme perioder midt på sommeren. Når insektplagen er stor, blir dyra nærmest paniske og bryter ned gjerder for å komme seg vekk. Da kan de gjerne gå langt på kort tid, og i områder de vanligvis ikke ferdes og de kan være vanskelig å finne igjen. Flytting av dyr kan også være mer utfordrende da de ofte ikke vil følge veier og vante tråkk, men heller går der vegetasjonen er tettest.