Forskjellig

Tine

Redigert av

Unni P. Christensen

unni.p.christensen@tine.no

Forskjellig

Tine viser samfunnsverdi og stolthet på dyrsku’n 2025

12.–14. september 2025 blir TINE en sentral aktør på Dyrsku’n i Seljord – en av landbrukets viktigste møteplasser. Her skal TINE vise sin samfunnsverdi, styrke relasjoner og skape stolthet blant sine eiere.

For TINE handler ikke bare om melk – det handler om mattrygghet, beredskap, arbeidsplasser og at det fortsatt skal bo folk der melka kommer fra.

Dyrsku’n er en unik arena for å møte forbrukere, kunder, politikere og forvaltning

Sammen med lokale melkeprodusenter i Telemark vil ansatte fra lokale meierianlegg og Katharina Sandberg Lund, matfaglig ansvarlig i TINE, bidra til å vise frem og tilby produkter i verdensklasse.

Her blir det både smaksprøver av ost, salg av produkter, og gratis melk. Dette er også en fin arena for direkte dialog mellom melkeprodusenter og forbrukere.

Fredag deltar TINEs konsernsjef Ann-Beth Freuchen på Dyrsku’- konferansen, sammen med politikere og næringsliv. Flere i TINEs styre og administrasjon deltar også, og ser frem til å vise at TINE er en viktig del av norsk landbruk og bygge relasjoner med samfunnstopper.

TINE er også engasjert i ku og geit-mønstring under Dyrsku`n. Også fremtidens bønder blir ivaretatt, da naturbruksskole- elever loses inn på område fredag formiddag. Der sørger TINE og de andre samvirkeorganisasjonene for både litt faglig input og en matbit.

Vannprøver for analyse av kimtall, e.coli, koliforme bakterier

Alle med egen vannkilde må analysere vannet hver høst for å tilfredsstille KSL-standarden. TINE tilbyr vannanalyse, og prøven kan sendes inn med tankbilen.

NB! Analysetilbudet er kun tilgjengelig hver høst – med bestilling i september og innsending av selve prøvene i oktober. Frist for bestilling av analyse og utstyr, er 20. september 2025.

Prøveutstyr, med veiledning for uttak, bestilles via medlem.tine.no fra midten av august. Mer info om dette ligger på nettsiden og blir også sendt ut via nyhetsbrev.

Kimtall

Analyseres med akkreditert metode basert på NS-ISO 6222:1999 for prøver som er < 12 timer ved ankomst. For prøver som er mellom 12 og 48 timer anvendes intern akkreditert metode som kun avviker fra ISO metoden på krav til alder på prøven.

E.koli og koliforme

Akkreditert metode basert på NS-ISO 9308-2:2014 for prøver som er < 24 timer ved ankomst. For prøver som er mellom 24 og 48 timer ved ankomst anvendes intern akkreditert metode som kun avviker fra ISO metoden på krav til alder på prøven.

Drikkevannsforskriftens krav oppfylles når analysene er utført etter ISO-standardene.

TINE tilbyr ikke lenger vannanalyser andre tidspunkter enn høsten.

Søk støtte til klimarådgiving

Det er også i år mulig å søke om støtte til klimarådgivning gjennom Regionalt Miljøprogram (RMP). Fristen er 15. oktober, så husk å søke i tide.

Med klimarådgiving menes rådgivning som tar for seg en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser på gården med sikte på å gjennomføre klimatiltak. Behov for klimatilpasning skal også inngå i rådgivningen.

Rådgivingsaktører som utfører klimarådgivning skal være godkjent av Landbruksdirektoratet, i dag er det primært rådgivere fra NLR og TINE.

Satsene for RMP-tilskuddet er i 2025 kr 9.500,- for helhetlig klimarådgiving melk og grovfôr, med to til en rådgiving, dvs. rådgiving fra en NLR-rådgiver og en TINE-rådgiver i fellesskap.

Dersom bonden har rådgiving fra en rådgiver er tilskuddet kr 7.500,-. For grupperådgiving er tilskuddet kr 5.500.

Tiltaksplan må legges ved

Formålet med tilskuddet er å få rådgiving om gårdens klimaavtrykk og behovet for klimatilpasning. Tilskuddet skal stimulere til kunnskapsoppbygging om klimagassutslipp, karbonbinding og klimatilpasning, med sikte på å få gjennomført klimatiltak i jordbruksproduksjonen på sitt foretak.

Et vilkår for å søke om tilskudd er at det utarbeides en tiltaksplan som legges ved søknaden.

Tiltaksplanen utarbeides i samarbeid mellom bonde og rådgiver og signeres av rådgiverne. Tiltakene som foreslås i planen skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser på gården, og de vil også være gode agronomiske tiltak som også er bra for økonomien