Nytt fjøs og doblet besetning stoppet ikke setertradisjonen
Gunn Marit og Stian Dørum vil fortsette med setring, men opplegget på setra har blitt litt justert etter at de bygde nytt fjøs på gården.
2.png)
Gulsenget gård/Gulsengsetra i Oppdal i Trøndelag
.png)
Gunn Marit og Stian Dørum
Areal: 380 dekar (eid og leid) pluss 300 dekar inngjerdet beite på setra
Grunnkvote: 300 000 liter
Ca. 38 melkekyr
Full framfôring av oksekalvene
50 vinterfôra søyer med nytt fjøs og doblet besetning
Aktuelle for å setring og formidling på Instagram
.jpg)
Gulsengsetra ligger idyllisk til med Gjevillvatnet i bakgrunnen, og Gunn Marit og Stian synes det er godt å tilbringe deler av sommeren her.
.jpg)
Stian Dørum synes overgangen fra robotmelking hjemme til rørmelking på setra har gått overraskende bra.
.jpg)
Bestefar til Stian Dørum var meget avlsinteressert, og her er et diplom han fikk i 1955 for maratonkua Løkke (STN) som hadde melket over 42 tonn.
.jpg)
Det gamle seterfjøset gjør fortsatt god nytte for seg.
.jpg)
Med bare åtte kyr som i år blir beitetrykket litt lavt, men kyrne trives.
For Gunn Marit og Stian Dørum i Oppdal var det et være eller ikke være. De valgte å satse og bygde nytt fjøs med melkerobot for tre år siden. Besetningen var doblet til 38 kyr da nyfjøset ble innviet, og det har ført til litt tilpasninger i driften på setra ved Gjevillvatnet.
Penger i sommermelk
I år har Gunn Marit og Stian bare ned seg 8 kyr på setra. Stian mener det ideelle vil være 10–15. Det er kyr som er i siste del av laktasjonen som får ta for seg av det frodige beitet på setervollen. De høytytende holdes hjemme for å unngå dropp i ytelsen og produsere mest mulig sommermelk. Men i år har to vårkalvere fått bli med for å sørge for at det blir nok melk på tanken. En fordel med det er at de to trekker med seg resten av flokken som er lenger ut i laktasjon og melker mindre, til melking. Gunn Marit sier hun ikke har måttet hente kyr en eneste gang denne sesongen. Selv om de var litt spente på det i starten, har overgangen fra robotmelking hjemme til rørmelking på setra gått knirkefritt. Setersesongen starter 15.–20. juni og varer en par måneders tid.
Litt til og fra
Med fjøsstell og slått på hjemgården 20 minutters kjøretur unna blir det å dra litt til og fra. Gunn Marit er den som er mest sammenhengende på setra med de to barna på 11 og 13 år. Hun sier hun setter pris på avbrekket fra hverdagen som seterlivet byr på. Ungene trives også godt ved Gjevillvatnet, selv om badetemperaturen aldri blir noe å skryte av. Gunn Marit og Stian forsøker å ha leid hjelp på setra et par uker i løpet av sommeren for å få litt ferie.
Vil fortsette å bruke setra
Gunn Marit og Stian forteller at de diskuterte litt om de skulle fortsette med setringa. Men siden de har setra stående med bruktbart seterfjøs og inngjerdet beite på 300 dekar, synes det det ville være synd om den ikke ble brukt. Og bortsett fra litt styr de første dagene går overgangen fra moderne fjøs hjemme til rørmelking i gammelt seterfjøs greit. Eller som Stian sier: – Hadde jeg sluppet unna de første tre dagene på setra hadde det vært ideelt! Lamminga gjør også sitt til at våren blir veldig travel for brukerne på Gulseng. Begge to trives veldig godt på Gulsengsetra og sier de synes det er verdifullt med litt miljøforandring. Setertilskuddet er også kjærkomment å ta med seg.
Seterkulturen lever
Seterkulturen lever fortsatt i denne regionen og bare i dalføret der setra ligger er det seks setrer i drift. Stian synes det er på sin plass å gi litt ros for landbrukskontoret i kommunen for at de er litt på offensiven både for setring og fjellandbruket.
Fyller kvota neste år
Nyfjøset som ble bygd for tre år siden og har i det store og hele fungert bra. Stian forteller at de ikke helt har kommet opp i produksjon ennå. I år kommer de til å levere 280 til 290 tonn og dermed bør de ligge an til å fylle kvota neste år. De satset på egenrekruttering for å bygge opp besetningen, men litt dårlig tilslag på semin en periode førte til litt for lite dyr. Rent økonomisk synes Stian det har gått som forespeilet i driftsplanen, men renteøkningene har selvsagt forsynt seg av overskuddet.
Insta-setring
Etter initiativ fra landbrukskontoret har Gunn Marit blitt med på noe de kaller Insta-setring. Ideen er å bruke Instagram til å kommunisere om livet på setra i tekst og bilder. De som blir med må forplikte seg til å publisere 20 bilder i løpet av sesongen og det synes Gunn Marit er bare artig. I det hele tatt et fint tiltak for å profilere norsk landbruk. Søk opp «Gulsenget» på Instagram så kan du få se både bilder og reels med musikk fra livet på setra ved Gjevillvatnet.
GS-drypp
Avlsforsker i Geno
.jpg)
Ikke send inn ørevev fra oksekalver som ikke er listet ut som avlsemne i Geno avlsplan. Dersom du sender inn GS-prøve av oksekalv som ikke er emne, blir du fakturert.
Hvis du benytter gule elektroniske GS-merker på oksekalver anbefaler vi at du tar vare på GS-prøven i 21 dager i tilfelle oksekalven blir avlsemne i denne perioden. Dette kan skje dersom Geno endrer utlistingskriterier, en avlsverdiberegning endrer avlsverdi på mor eller far noen poeng opp eller at mor drar opp foreldremiddelet ved at hun blir tatt GS-prøve av.
Dersom oksekalven blir seminokseemne, dukker den opp med et “Ja” i kolonne “Emnestatus” under “GS bestilling og Status”. Dersom dyret ikke er seminokseemne, finnes den ikke i lista. Du får uansett tilsendt grønt GS-merke fra Geno for alle aktuelle avlsemner.