INTERVJUER/REPORTASJER

Romslig og inkluderende kultur gir fleksibilitet

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Alle bedrifter skal ha en visjon og visjonen på Bakken Øvre er plass til mangfold av mennesker som skal oppleve fellesskap og mestring.

Bakken Øvre i Løten kommune i Innlandet

  • Elisabeth Karlstad og Ole Kristian Stolp Kildahl

  • To barn: June 8 år og Ole Emil 5 år

  • Kvote 570 000 liter

  • 60 årskyr

  • 9 640 kg EKM

  • 1 200 dekar dyrket mark (eid og leid)

  • Nybygd fjøs for framfôring av egne og innkjøpte okser

Aktuelle for å dele erfaringer etter mer enn 10 år som bønder

Elisabeth Karlstad og Ole Kristian Stolp Kildahl med klar melding om hvor viktig det er å ha gode folk rundt seg.

Elisabeth Karlstad og Ole Kristian Stolp Kildahl deler gjerne sine erfaringer. Ole Kristian tok over gården som 18-åring. Foreldrene ønsket da å videreutvikle Bakken Gårdsmat. Ole Kristian sto og sparket bokstavelig talt i grusen, med hodet fullt av ideer klar for å bli bonde. Det føltes trygt med både foreldre, besteforeldre, søsken og dyktig røkter Tawk Hlow i fjøset fra Burma – alle ønsket at han skulle lykkes og var parat til å hjelpe.

Fått til mye

Siste prosjekt er i ferd med og ferdigstilles, et nytt oksefjøs med plass til 300 dyr.

13 år senere kan brukerparet oppsummere med at de har fått til mye. Gården er videreutviklet med tilbygg for melkekyr med robot, «en liten landsby med kalvehytter », bolighuset er totalrenovert, låven er ominnredet til festlokale og det siste store løftet er et frittstående oksefjøs med plass til 300 dyr til 8,5 millioner. Innovasjon Norge støttet prosjektet med 1,9 millioner og Løten Almenning med 376 000 kroner.

«Alle drikkepunkt har egen ledning med varmekabel nedstøpt under fôrbrett som kan tres på nytt når noe skjer»

Økonomisk beslutningsstøtte

Elisabeth og Ole Kristian forteller at store og små beslutninger er tatt sammen med økonomirådgiver, Kristoffer Skjøstad. Kristoffer med sin kompetanse på produksjonsøkonomi har hele tiden hatt en nøktern tilnærming til «forventninger til resultat i produksjon» slik at det skal være mulighet for å oppnå resultater slik kalkylene i driftsplanen viser. Det trigger brukerparet!

Ole Kristian forteller om en episode som setter standard for nivået for nytteverdi av rådgiving…

Rett etter overtakelsen sa Ole Kristin i møte med rådgiveren:

– Jeg har så lyst på ny traktor. Kristoffer parerte umiddelbart:

– Har du alt kjøpt slik at vi må løse problemet? Da ble standarden satt … Prioritering av bygg framfor teknikk. Et annet eksempel var i forbindelse med tørkesommeren 2018, der brukerparet kjøpte traktormontert fullfôrblander. Noen år senere kom spørsmålet om utskifting til elektrisk fullfôrblander opp. Da måtte Ole Kristian skaffe dokumentasjon på at spart diesel skulle dekke leasingkostnaden før han fikk «go» fra rådgiver.

- Ja, Kristoffer har nesten blitt som en klok bestefar som du alltid kan være trygg på og som sier det akkurat som det er, smiler Elisabeth.

Charterbønder

Elisabeth og Ole Kristian har fått tilnavnet charterbønder. Ja, de medgir at de liker å reise og for dem oppleves det som trygt i forhold til drifta. Arbeidet går som det skal, alle gjør sin jobb på gården. Det er alltid mange hender i arbeid. I november reiser de på «bryllupsreise» – to år på etterskudd. Reisemålet er kvægtur til Texas, bedre blir det ikke …

Ole Kristian forteller at han har vokst opp med tid til ferie. Foreldrene måtte rett og slett reise vekk med barna for å få ferie. Med gårdsmat og husdyrproduksjon var det alltid noe å gjøre hjemme og ferie var å reise bort. Charterturer er gode barndomsminner …

Noe dere ville gjort annerledes?

Det nybygde oksefjøset har gitt en så effektiv og oversiktlig arbeidsplass. Oksene holder seg friske, med lite skader og med god tilvekst.

Brukerparet mener at mye av grunnen til at de trives og motiveres er at de begge er flinke til å snakke sammen og trives i et stort fellesskap samtidig som de verner om forholdet.

– Det er alltid vi og ikke jeg, sier Ole Kristian.

Når det gjelder alle byggeprosjekt så er det ikke alltid ting har gått helt etter planen, men det har alltid blitt en løsning og leverandørene har ryddet opp hvis noe ikke er levert som avtalt.

- Og det er faktisk slik at vi bønder må tåle at firmaene ikke alltid har den komplette løsningen, sier Ole Kristian.

Han forteller om et eksempel med plassering og utforming av vekt og karusellen med behandlingsboksen. Her må de rett og slett prøve seg fram. Det handler om lys/trekk og det er ikke mulig å forutse på et tegnebrett.

Drikkekar må byttes i deler av oksefjøset. Oksene søler med vann fra flottørkranene så det blir blautt i skrapearealet. Det er montert inn to typer drikkekar så det er lett å se forskjellen.

- Også burde vi ha brukt 160 000 kroner til slik at gapahuken til fôrsentral hadde blitt en overbygd fôrsentral, sier Ole Kristian.

Brukerparet forteller og at de har gjort en del forebyggende tiltak basert på erfaringer fra andre. Skillene mellom bingene er betong. Alle søyler er nedstøpt. Alle drikkepunkt har egen ledning med varmekabel nedstøpt under fôrbrett som kan tres på nytt når noe skjer … (det betyr 11 ledninger under fôrbrettet).

Framfôring av okser er en real produksjon

Det knytter seg stor forventing til utslaktig av en slik NRF okse. På slaktekroken veide den 443 kg ved 17 måneder og tilveksten var 809 gram slaktevekt per dag. Far til oksen er 12269 og morfar er 11863. Oksen oppnådde klasse O+ 2+.

Rom for lek og moro en fin sommerdag i juli.

Merarbeidet med å strømlinjeforme oksefjøset er utrolig konkret. Tørt liggeareal med halm (her er ei traverskran under montering). Oksene stenges iliggearealet når skrapearealet skrapes med «møkkminilasteren». Den stasjonære fullfôrmikseren er flyttet opp til oksefjøset. Her mikses først blanding inkludert kraftfôr til oksene som kjøres inn med «fôrminilasteren». Deretter kumiks som hentes med stor hjullaster som kjøres ned til fôrsentral i kufjøset og kjøres ut med «fôrminilasteren ». Oksefjøset har og fôrskyver som sikrer oksene tilgang på fôr.

Og resultatene uteblir ikke. Veiing av oksene viser en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 1 700 gram levendevekt i gjennomsnitt for alle rasene. En stor pulje med okser skal slaktes nå og der er det noen gromgutter av rasen NRF som det knytter seg store forventninger til. – Kalvehyttene har og løst mye i forhold til kalvhelse og tilvekst. – Nå bruker vi kun pulvermelk, det gir stabil fôring. Nå har jeg kjøpt Attåt Melkebart Biokull fra Strand. 80 kr ekstra for sekken er lett å forsvare hvis jeg kan spare inn noen tuber med Floryboost, sier Ole Kristian.

Avklarte ansvarsområder

Med mange hender i arbeid så er det viktig med helt klare ansvarsområder. Med begrensede arbeidsområder så blir medarbeiderne dyktige og trygge i rollen. – Med litt ekstra tilrettelegging tar vi inn ungdommer som trenger litt ekstra. Her er det rom for alle, alle kan noe og opplever mestring, avslutter Elisabeth.

Nyfjøset

I driftsplanen er det satt opp en forventing på 380 okseslakt per år basert på egne og innkjøpte med utslakting ved 17 måneder med vekt på 310- 330 kg og tilvekst på 600 gram slaktevekt per dag. Per nå så ser det ut til at det går bedre enn planen viser. Driftplanen er basert på NRF og lett kjøttferase. Et godt eksempel på hvordan økonomirådgiver tar høgde for risiko.

HMS-tiltak i oksefjøset:

  • Oksene stenges bak i talleareal under skraping

  • Utlastingsbinger på utsiden der de står klare for levering

  • Alltid to som jobber sammen når oksene skal klippes før slakting

  • Hodeholder med løfter i behandlingsboks