INTERVJUER/REPORTASJER

Samtalen om økonomi skaper trygghet

Hvordan utvikler økonomien seg på gården, hvordan skaffe seg oversikt og hvordan bruke egne tall til endring.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Huso i Hemsedal kommune i Buskerud.

  • Torgunn og Olav Huso

  • Melkekvote: 110 000 liter

  • 210 dekar

  • Framfôring av mellomkalv

  • Seterdrift

Aktuelle for åpenhet om verdien av driftsgrensanalyse som styringsverktøy over tid

Husostølen er et viktig bidrag til driftsoverskuddet på gården. Setra ble tatt i bruk igjen etter 10 år uten seterdrift da Olav møtte Torgunn som var en stor pådriver. I dag tar de i mot besøk og selger rømme og smør.

Foto Privat

Buskap møter Torgunn og Olav Huso som har relativt lang fartstid som melkeprodusenter øverst i Hemsedal, 800 meter over havet. Denne reportasjen kommer til å handle mest om hvordan brukerparet sammen med økonomirådgiver Ingunn Hasle bruker Driftsanalysen TLA til å evaluere og legge føringer for grep som er nødvendige å ta framover.

Liker best samtalen knyttet til egne tall

Olav legger ikke skjul på at der er den individuelle gjennomgangen, samtalen rundt kjøkkenbordet, som er en viktig grunn til at brukerparet ønsker en årlig driftsanalyse der økonomi får en stor plass. Driftsanalysen som kobler produksjon med regnskap, gir gode svar på hvordan dekningsbidraget per årsku (inklusive tilskudd) utvikler seg sammen med utviklinga av faste kostnader.

Den nye TLA gjør det mulig å få raske svar, og for Torgunn og Olav så oppleves det ikke som noe mer- arbeid, Kukontrollen følges opp og regnskapsfører legger inn mengde på kraftfôr, kg slakt og så videre. Hos Huso er det to driftsgrener som analyseres, melkeproduksjon og snøbrøyting.

Måten Ingunn jobber på er at hun kjører beregninga, drar ut på gården for en personlig gjennomgang og oppsummerer i en rapport med søkelys på hva det kan jobbes videre med.

Bakgrunn, årsak og muligheter

Torgunn og Olav Huso legger vekt «å være to» om både beslutninger og arbeidshverdag. Det er avgjørende selv om Torgunn jobber utenfor gården.

Når den ferdige driftsanalysen for 2024 gjennomgås er det avgjørende å ta med bakteppet for resultatet. Hvordan utviklet prisene på innsatsfaktortorene seg, utvikling på melkepris, kjøttpris og tilskudd. Er resultatet som forventet, er det noen overraskelser? Det er mange problemstillinger å diskutere. Og sammen lander Olav sammen med Ingunn på en strategi med områder som skal ha ekstra trøkk framover. Ett viktig arbeid for Olav er å forankre dette i det daglige arbeidet sammen med Torgunn.

Motivere andre kollegaer

Et dypdykk i tallene ved kjøkkenbordet krever motivasjon, arbeidsro og god evne til kommunikasjon. Ingunn Hasle legger vekt å se sammenhengen mellom naturgitte ressurser og økonomien. Hvor ligger mulighetene?

Walk and talk» er et godt uttrykk - hvordan kan potensialet tas ut?

På mitt spørsmål om hva Olav ville si til en kollega om lurer hva en Driftsanalyse med gjennomgang har slags verdi så sier Olav at han ville vektlagt:

  • Årlig samtale med gjennomgang av økonomien på gården

  • Tidlig nok avdekke om utvikling går i feil retning

  • 5 000 kroner i årlig kostnad for en slik oppfølging er det verdt Jeg retter det samme spørsmålet til Ingunn som føyer til

  • Dypdykk i sammenhengen mellom produksjon og økonomi på kort og lengre sikt

  • Fordeling av kostnadene på den driftsgrenen de hører til gir et grunnlag for å si noe hva som produsenten skal fortsette med eller stille spørsmål ved

  • Melk- fôrkostnader er et resultatmål det er verdt å merke seg

Hardt arbeid og god styring over tid

Melkeproduksjon er hardt arbeid hver eneste dag. Det å holde motivasjon oppe gjennom hele året år etter år krever først og fremst selvdisiplin. Det å bruke av sin egen tid til evaluering og planlegging kan også være krevende å se nytteverdien av der og da. Det er alltid praktiske arbeidsoppgaver som venter.

Torgunn og Olav har lagt opp drifta slik at det gir muligheter for «å ta en pust i bakken». Nå er det ferietid etter at 2.slåtten er berget. Så starter kalvingene og framfôring av mellomkalver. Go`fôret ligger på lager til tidliglaktasjonen. Grovfôrproduksjon har hatt ekstra fokus, TLA har avslørt at potensialet for avling trolig er utnyttet, men at å utnytte potensialet til økt grovfôropptak kan være vinterens mulighet til å knipe litt ekstra marginer.

Funfact

No fence reddet seterdrifta

For Torgunn og Ola Huso ble No fence redningen. Etter flere år med trøbbel med at flokken oppsøkte dyrkingsområder til andre bønder fikk de rett og slett støtte til Konfliktdempende tiltak. Torgunn ar blitt en racer til å legge inn tillatte beiteområder. Det gir både trygghet og frihet, frihet til å kunne planlegge og nytte dagen uten bekymring for at dyra skal «beite på forbudt område»

UTKLIPP FRA TLA:

Viser utvikling av DB melkeproduksjon

Utklippet nedenfor viser utviklingen i dekningsbidraget pr. årsku (produksjonsinntekter minus variable kostnader) og her vises dekningsbidraget med og uten tilskudd.

Grovfôrkostnadene som inkluderes her er kostnader til gjødsel, kalk, frø, plantevernmidler, ensileringsmidler og plast.

Under andre variable kostnader ligger veterinær, inseminering, tjenester/rådgivning og forbruksartikler. Buskapsendring er også med i dette resultatmålet.

Hva koster det å fôre fra ei kvige og hvor lenge må kviga produsere melk for og betale oppdrettskostnadene

TINE Lønnsomhetsanalyse - Oppsummering av kvigeoppdrett.