Avl for holdbarhet
Det genetiske nivået har aldri vært høyere enn nå, så hvorfor står vi på stedet hvil når det gjelder holdbarhet?
Fagleder avl og produksjonsstyring i Tine
.png)
Årsaken til manglende framgang for holdbarhet er først og fremst at vi produserer for mange kviger beregnet for melkeproduksjonen. Produserer du ei kvige som du ikke har bruk for, ja så er det en feilproduksjon.
Med GS-test vet vi svaret
.jpg)
Miljøfaktorer som godt lys, frisk luft og en god liggeplass er viktig for å øke holdbarheten.
Før en hadde mulighet til å ta GS-test måtte en ta med mange kviger inn i 1.laktasjon for å deretter selektere ut de som underpresterte. I dag vet vi det svaret når resultatet av GS-testen foreligger. Altså kan vi selektere bort allerede der. To år med fôring og stell spart. Ledig plass kan brukes til kjøttproduksjon. Det er ikke nødvendigvis 100-tonnere som er målet, men å ta med oss flere dyr inn i 2., 3. og 4. laktasjon. Økes holdbarheten vil antall kviger bli redusert. Det kan føre til litt flere tomdager og litt færre fødte kalver. Men den økte levetida vil gi mer melk pr. årsku, fordi eldre kyr melker ca. 1 700 liter mer pr. år enn 1.kalvskyr. Den bruker også ca. 2 kg mindre kraftfôr pr. 100 kg EKM. Det forsvarer flere tomdager. Om det blir færre kalver? Antall kalver pr. årsku vil bli tilnærmet lik. Du kan også sette kalv på enkelte kjøttfekviger for å få flere kalver.
«Bruk indeksene aktivt og stol på dei»
Bruk de beste kvigene til rekruttering
Nøkkelen ligger i rekrutteringsprosenten og å finne det rette nivået i egen besetning. Når en reduserer tilgangen på kviger blir det veldig viktig å lykkes med de en har (se artikkelen til Hege Overrein i Buskap nr. 8 i 2025 – se buskap.no-> søk på Kvigeoppdrett, ytelse og holdbarhet). Dei må overleve, ta kalv og prestere i melketanken. En bruker bare dei genetisk sterkeste dyra som mødre til neste melkekugenerasjon. Dette er ofte kvigene. Det er gjort forsøk (på Holstein) som viser at en kvige som får en kvigekalv melker noe mer enn en som får en oksekalv i 1.laktasjon. Så bruk de beste kvigene til rekruttering. Då blir nivået jevnt og høyt på disse kvigekalvene og sjansen for å lykkes blir stor.
Utnytt mulighetene i kjønnsseparert sæd
Kjønnsseparert sæd er kommet for å bli. Økt bruk av REDX fører til økt bruk av kjøttfesæd. Både som konvensjonell og som Y-sæd. Vi må utnytte mulighetene som ligg her. Det er ikke bare på kusida verdien øker, det same skjer på kjøttsida. Med pristilleggene på 50 prosent norsk kjøttfe ung okse på 6 kr pr. kg i uke 17–26 og 4–5 kr resten av året (unntatt uke 40–46 som gir 1 kr) pluss 14 kr for R- og oppover, så blir gevinsten stor. I nullsone er gevinsten ca. 6 000 kr pr. slakt.
Stol på indeksene
Bruk indeksene aktivt og stol på dei. Kombiner GS-testing og eksteriørvurdering så optimaliserer du indekssikkerheten. Geno avlsplan vil da plukke ut den beste tilgjengelige oksen til kua. Indeksen har den fordelen at den klusser ikke med følelser. Vi bruker det vi vet, og det vi ser.
Holdbarheten på melkekua har en stor individverdi, men mindre genetisk verdi. Det er ikke den gamle kua som bør stå for rekrutteringa, det skal dattera og datterdatteren gjør.