Stort potensial ligger ubrukt

Det å avle for robotegenskaper er gunstig ettersom det vil gi kyr som fungerer godt i systemet, noe som igjen gir økt dyrevelferd og sikkerhet for bonden som skal håndtere dyrene. Hvorfor har ikke Geno tatt i bruk robotdata i avlsarbeidet til NRF-kua? Vi skal forsøke å forklare hvilke muligheter som ligger i robotdataene, problemstillinger rundt datainnsamlingen og hva som gjenstår før vi kan benytte robotdata i avlsarbeidet.

Hva slags informasjon er tilgjengelig?

Informasjon som overføres fra melkeroboten til Kukontrollen er enten registrert av bonden selv/veterinær eller av sensorer i roboten (figur 1).

Data som er lagt inn av bonden som informasjon om kua har kalvet, avsining, og insemineringsopplysninger fra veterinærer har vi kalt for «manuelle» registreringer i den blå sirkelen, og vi mottar denne informasjonen fra Kukontrollen.

Den grønne boblen i figur 1 viser data som registreres fra sensorer i de ulike melkerobotene. Dette er for eksempel melkemengde, utmelkingshastighet, oppholdstid i roboten eller data fra andre tilknyttede sensorer som måler celletall, progesteron eller holdvurdering (kamera). Dette er informasjon med stor nytteverdi for avlsarbeidet, som vi per i dag ikke har tilgang til i Genos rutineavlsarbeid.

Hva skal til for å komme i gang?

Den blå sirkelen i figur 1 viser dataene som overføres til Geno fra Kukontrollen i dag. Data overføres fra melkerobotene til Kukontrollen flere ganger om dagen. Registreringer fra inseminørbesøk som insemineringer overføres fra Kukontrollen til robotsystemet. Enkelte registreringer bonden gjør i robotsystemet vil ikke sendes til Kukontrollen (for eksempel kalvingsvansker) og må registreres av bonden.

Den grønne sirkelen viser hvilke data Geno mottar fra robotsystemene i dag, daglige data for melkinger (kg melk, start, stopp, vellykket melking) og kraftfôropptak fra Lely- og DeLaval besetningene som er med i Fôreffektivtetsprosjektet.

NCDX – nordic cattle data exchange

NCDX er den felles nordiske løsningen for utveksling av data mellom melkeroboter og de respektive nordiske kukontrollsystemene. I Norge tok vi i bruk NCDX for produsentene med Lelyrobot i 2018, DeLaval fulgte etter i 2022. Per i dag er det ca. 950 melkeprodusenter med Lely-robot som utveksler data gjennom NCDX og ca. 700 som har DeLaval robot.

Hva blir veien videre?

Vårt inntrykk er at de fleste engasjerte melkebønder med NRF-kyr i fjøset ønsker at Geno skal komme videre med bruk av data fra melkerobotene! Med dagens NCDX-løsning har vi fått overført data om hver enkelt melking fra roboten (grønn sirkel i figur 1) samt kraftfôrdata og oppholdstid i roboten for 14 besetninger i Fôreffektivitetsprosjektet.

Hva skal til for at robotdata kan brukes i NRF-avlsarbeidet

• Flere produsenter må ta i bruk NCDX og iDDEN når iDDEN erstatter NCDX i løpet av året. Det innebærer at produsenter med DeLaval melkerobot må oppgradere til programvareplattformen DeLaval Pluss for at dataoverføringen skal være mulig.

• Geno må utvide dagens dataoverføring av robotdata fra å gjelde «kun» prosjektbesetninger i Fôr og Metan til å gjelde alle besetninger som er med i dagens NCDX-dataoverføring

• Modeller for nye robotegenskaper må videreutvikles og vi må se på sammenhenger med egenskaper i avlsarbeidet

• Vi må se på sammenhengen mellom egenskaper målt med de ulike robotleverandørene og sikre at dette er «genetisk» like egenskaper

• Robotegenskaper må inkluderes i den faste avlsverdiberegningen for NRF

• Når innsamlingen av data og databasen for mottak av data er bygget hos Geno, kan vi benytte informasjonen for avlsverdiberegning av melkerobotegenskaper hos NRF kua