Årets kornproduksjon

Den siste kornprognosen for 2025/26 som kom i november, viser at det er bygg som har økt mest med ca. 50 000 tonn (8 %) mere bygg enn i 2024 og 100 000 tonn (19 %) over snittet de siste 5 åra. Volumet av havre har gått noe ned i år. Ellers er det verdt å merke seg at tilgangen på oljefrø, åkerbønner og erter har økt noe, men utgjør en liten andel av den totale kornproduksjonen, ca. 3 %. Vi i Felleskjøpet ønsker imidlertid enda mere dyrking av erter, åkerbønner og oljefrø i åra framover da dette er råvarer vi trenger mere av for å produsere kraftfôrtyper med høy norskandel.

Drøvtyggerne er nøkkelspillere for norsk kornproduksjon

Drøvtyggeren er den klart største forbrukeren av norsk korn målt i tonn. Bygg og havre inngår med størst andel i reseptene. Andelen norske råvarer varierer mellom kraftfôrtypene alt etter bruksområde; fra rundt 45 % til høgtytende mjølkekyr til over 90 % i blandinger tilpasset godt grovfôr med høg fordøyelighet og bra proteininnhold.

Tall fra kjøttets tilstand 2025 viser at norskandelen i kraftfôret i 2024 i snitt lå på 51 % for mjølkeku og 65 % for okser. Dette er noe lågere enn kartleggingen fra 2023 og skyldes mindre kornavlinger og dermed høyere behov for import. Ser vi på hele fôrrasjonen er bildet enda tydeligere der drøvtyggerne topper statistikken med 78 % norskandel til mjølkeku, 97 % til ammeku, 95 % til sau og lam og 85 % til okser. Dette understreker drøvtyggernes sentrale rolle for norsk kornproduksjon og selvforsyning.

Det norske kornet skal brukes opp

Prinsippet i markedsreguleringen av norsk korn er at det norske kornet skal brukes opp hvert kornår. Markedsregulator beregner sesongens totale behov for karbohydrater til kraftfôrproduksjon og trekker fra de norske kornavlingene. Resultatet avgjør hvor mye vi kan importere. Gode avlinger gir mindre rom for import, mens svake avlinger øker behovet for tilførsel utenfra. For å sikre dyrehelse og ønskede fôrkvaliteter er det innført et faglig minimumsnivå for import av karbohydrater. I gjennomsnitt består kraftfôr av ca. 73 % karbohydrater, 20 % protein, 2 % fett, og resten mineraler, vitaminer og bufferstoffer. Dette sikrer balansert fôr og optimal produksjon – med norsk korn som fundamentet.

Hva importerer vi til drøvtyggere?

Norsk korn inneholder mye lettløselig stivelse. Vi balansere derfor fôrblandingene med råvarer som har andre egenskaper for å ivareta en god vomfunksjon og dyrehelse. Melasse importeres for å sikre pellets-kvalitet og stabil smak, mais brukes til mjølkekyr for å tilføre vombestandig stivelse og betepulp bidrar som fiberkilde og for å kunne dempe innholdet av stivelse i kraftfôret. Med andre ord importerer vi råvarer vi ikke kan produsere selv i Norge.

Proteinbehovet i norsk husdyrproduksjon dekkes ikke bare av korn – vi importerer også proteinråvarer som rapskake, rapsmel og noe soya. Soyaandelen har imidlertid gått kraftig ned de siste årene: fra rundt 12 % i kraftfôrproduksjonen i 2011 til kun 5,4 % i 2024. Den viktigste proteinkilden for drøvtyggere er likevel grovfôret og beite. God agronomi er avgjørende for å bevare proteinkvaliteten; riktig gjødsling i forhold til forventet avlingsnivå, høsting før eller rundt skyting, rask fortørking og bruk av ensileringsmidler. Slik sikrer vi at grovfôret gir maksimal proteinverdi – og at norsk husdyrproduksjon står på et solid, bærekraftig fundament.

Fokus på norskandel

Økende fokus på norskandelen i husdyrfôret setter grovfôrkvalitet i sentrum. Grovfôrrasjonen er alltid norsk, men kvaliteten og besetningens produksjonsmål avgjør hvor mye kraftfôr som må gis – og hvilke fôrråvarer som må brukes for å sikre god vomfunksjon. Jo bedre fordøyelighet, energi- og proteinnivå i grovfôret, desto høyere norskandel kan vi bruke i kraftfôret. Et godt grovfôr gir kua mulighet til å ete mer tørrstoff og dekke energibehovet fra grovfôret, slik at kraftfôrbehovet reduseres og vi kan velge blandinger med mer stivelse fra norsk korn. Felleskjøpets stivelsesrike blandinger inneholder derfor natriumbikarbonat, norskprodusert algekalk og autolysert gjær for å sikre optimalt vommiljø. I tillegg tilbyr vi et spesialprodukt (FK ByggpHro+) med 98 % bygg, enzymer og urea – ideelt for okser på sterk fôring og som grunnrasjon til melkekyr. Den enzymatiske prosessen omdanner urea til ammoniumbikarbonat og ammoniakk, og gir produktet en pH på over 8,5 – en løsning som kombinerer norsk råvare med høy faglig presisjon.

Tilpasninger til kvoteåret 2026

Etter to år med høyt fokus på maksimal mjølkeproduksjon – først frislipp av kvote i 2024 og deretter forholdstall på 1,20 i 2025 – har mange produsenter satset på kraftfôrtyper med høyt innhold av energi og mjølkedrivende egenskaper (som Formel Premium). Disse blandingene inneholder en del importråvarer som mais, betepulp og proteinråvarer.

I 2026 endres bildet: forholdstallet går ned til 1,01. Det betyr at flere må justere både dyretall og ytelse for å tilpasse seg kvoten. Heldigvis har mange produsenter sikret seg godt grovfôr i 2025 – både i kvalitet og mengde, noe analysene bekrefter. For de som risikerer å overfylle kvoten, er tipset å utnytte grovfôret enda bedre og vurdere å øke andelen kraftfôr utviklet for grovfôr med høy fordøyelighet og energiinnhold, og som inneholder en stor andel norske råvarer (som Formel Solid).

Med en slik tilpasning kan kraftfôrmengden reduseres, samtidig som dyra får nok nedbrytbar stivelse til å maksimere mikrobeproduksjonen i vomma. Da vil en oppnå stabil produksjon, god dyrehelse og en norskandel som styrker verdikjeden – alt innenfor kvoterammene for 2026.