Flere smittsomme sjukdommer i Europa

De siste årene har vi sett økende forekomst av alvorlige sjukdommer både utenfor og innenfor Norges grenser. I Norge har vi hatt påvisninger av blåtunge, storfetuberkulose og ringorm – listeførte sjukdommer med betydelige praktiske og økonomiske konsekvenser for produsentene, i tillegg til dyrevelferdsmessige utfordringer.

Ser vi utover Norges grenser, er bildet enda mer bekymringsfullt: Munn- og klauvsjuke (MKS) er påvist i Europa ved to separate tilfeller. Først i Tyskland i januar 2025, så i Slovakia og Ungarn et par måneder senere. Dette viruset har et svært høyt smittepotensial og førte i 2001 til at over seks millioner dyr ble avlivet i Storbritannia.

Lumpy skin disease (LSD) har rammet sørvestlige deler av Europa som Frankrike, Spania og Italia. Bovin virusdiaré (BVD), som vi utryddet tidlig på 2000-tallet, er nylig påvist i Danmark. Rett over grensa til Sverige finner vi Mycoplasma bovis, en høyst uønsket bakterie med naturlig antibiotikaresistens og som kan medføre svært tapsbringende sjukdom.

I USA pågår et omfattende utbrudd av fugleinfluensa (HPAI) hos storfe – et virus som også finnes i villfuglpopulasjonen i Norge. Den store driveren av utbruddet der er livdyrforflytninger. Viruset har også smittet mennesker i USA, og rundt 70 tilfeller er registrert hos personell som jobber tett på melkekyr.

Konsekvensene kan bli enorme

Disse sykdommene kan få enorme konsekvenser. Eksempelvis medførte munn- og klauvsjuke i Ungarn og Slovakia avliving av nesten 30 000 storfe og militær innsats for å opprette soner og stengte grenseoverganger. Utbruddet av Lumpy skin disease i Frankrike har ført til total stopp i storfetransport ut av landet – og til og med påvirket Tour de France, som måtte endre etapper for å unngå smitterisiko.

Hvorfor øker risikoen?

Klimaendringer gir våtere og varmere forhold, som gjør at smitte og vektorer (levende mellomledd som overførere smitte) kryper nærmere Norge. Økt reiseaktivitet, import av arbeidskraft, fôr og utstyr øker sårbarheten for smitteintroduksjon. Derfor er strenge regler slik som kravet om karenstid avgjørende, både for dyr og mennesker. Karenstid er en definert periode der personell som har vært på utenlandsreise ikke kan gå inn i norske husdyrhold. I tillegg er det forbudt å selge livdyr dersom det har vært tegn til smittsom sykdom de siste to ukene.

Livdyrhandel en stor risiko

Smitte spres ofte med livdyr. Norge har lenge hatt strenge regler for import av storfe, gjennom KOORIMP – næringens kontrollorgan for import av avlsmateriale. Dette har gjort at vi ikke har importert storfe på mange år, men heller valgt sæd og embryo, som gir betydelig mindre risiko for smitte enn levende dyr.

Men slike tiltak hjelper ikke mot sykdommer som spres med vektorer som sviknott og mygg, eller ville dyr og fugler. Historisk har Norge vært spart for mange av disse, men klimaendringer endrer forutsetningene.

Norges styrke: samarbeid og beredskap

Norge er «annerledeslandet» når det gjelder landbruk. Få andre land har et så godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere listeførte sykdommer og sjukdomsbekjempelse. Blåtungeutbruddet er et godt eksempel: rask innrapportering, prøvetaking, restriksjoner på livdyrtrafikk og avlyste dyresamlinger forhindret spredningen ut av risikosonen.

«Godt smittevern er en dugnad»

Godt smittevern er en dugnad. Alle må kjenne sitt ansvar og bidra til at vi gir dyra våre de beste forutsetningene for å holde seg friske.

I neste artikkel ser vi nærmere på livdyrhandelens rolle i smittespredning – og hvorfor den gjør oss sårbare.