Genetiske sammenhenger metan og egenskaper i avlsmålet
Geno har mål om å få på plass avlsverdiberegning for metanutslipp i år. Når nye egenskaper skal tas i bruk, er det viktig at vi har kunnskap om de genetiske sammenhengene til andre viktige egenskaper.
.jpg)
Avlsforsker i Geno Karoline Bakke sammen med ei av kuene på Kjos gård som er med på metan- og fôreffektivitetsprosjektet. Kjos gård er en av de fjorten gårdene der det blir gjort metanmålinger som skal gi grunnlag for en indeks for metanutslipp.
Foto: Espen Solli
Geno har utplassert metanmålere (GreenFeed) i 14 besetninger og har nå datagrunnlag for å gjøre genetiske analyser. Med mer enn 500 000 daglige målinger fra 2 387 NRF kyr har vi beregnet avlsverdier for metanutslipp, målt som gram metan per ku per dag. Resultatene viser at det er betydelig genetisk variasjon mellom kyr.
Både positive og negative sammenhengera
Korrelasjoner (sammenhenger) mellom avlsverdier for ulike egenskaper kan brukes som en indikasjon på styrke og retning på de genetiske sammenhengene. Vi har derfor beregnet korrelasjoner mellom avlsverdier for metan og alle egenskaper som inngår i Genos rutineberegninger. Disse korrelasjonene varierte fra -0.35 til 0.28.
Store kyr/høy ytelse – høyere metanutslipp
Det var eksteriøregenskaper knytta til kroppsstørrelse som hadde de sterkeste ugunstige sammenhengene med metanutslipp, etterfulgt av mjølkeavdrått. Det vil si at store kyr og kyr som mjølker mye ofte også har avlsmessig anlegg for høyere metanutslipp. På den andre sida hadde kalvingsegenskaper, fruktbarhet og mastitt en gunstig sammenheng med metan. Kyr som har høye avlsverdier for disse egenskapene har også ofte gunstige avlsverdier for metan (lavere metanutslipp). Jureksteriør, bein og klauv og utmjølkingshastighet var blant egenskapene som ikke hadde noen genetisk sammenheng med metan.
Indekskorrelasjonene har gitt oss innsikt i hvordan egenskaper henger sammen genetisk og er viktig kunnskap når vi skal finne hvordan vi best kan inkludere metan i avlsarbeidet for NRF.