Fjøsplaner- en prosess som tok tid

De første fjøstegningene ble utarbeidet i 2016. De ble lagt på is, i stedet prioriterte de å bygge ny kårbolig og renovere hovedhuset. Bolighus ble prioritert framfor fjøs i første omgang. De jobbet videre med tanken om at når de skulle ta over måtte gardsdrifta tilpasses livet de ønsket å ha.

– Jeg var ikke der at Innlandsfjøset med mange byggetrinn var noe alternativ for oss til tross for at jeg sjøl er snekker, sier Erik. For oss ble det å bygge på en egen mjølkekuavdeling med felles fôrsentral i midten det vi fikk til.

Ro gir mer melk på tanken

Fjøset er velfungerende, et trerekkers fjøs som absolutt kunne hatt bedre plass foran robot og velferdsavdeling. Sinkubingen i enden av fôrbrettet er tatt i bruk til melkende kyr. Plassen er utnyttet, noe som har resultert i at drektige kviger og sinkyr står på bås i gammelfjøset. Erik sier og at fôrskyveren er viktig, det er tilgang på godt fôr, nok vann og gode senger. Når det ikke blir kamp om noe så gir det ro i melkekufjøset.

Investering i bedre dyr, fôrdyrking og fôring

Raskt etter overtagelsen startet Erik med GS testing og selektering av gode avlsdyr.

- At jorda er bratt og at vekstsesongen er relativt kort er lite å gjøre med. Men vi kan sørge for å ha de genetisk beste dyra. Avlsmateriale har vi tilgang på som alle andre sier Erik.

Erik mener at det er noe av forklaringa på den høge ytelsen i 2025, da var de første GS-testa dyra inne i sin andre laktasjon. En annen ting er investering i fullfôrblander, det gir stabil fôring. Erik er nøye på at han bare skifter ut en rundball fra et annet parti om gangen. Som deltaker i grovfôrprogrammet har de tatt mange grovfôrprøver så det er ganske enkelt å holde stabilt tørrstoff/energi og protein. Det som kjennetegner fôret fra i fjor er et relativt lavt råproteininnhold. Erik har ikke helt klart å avsløre hvorfor. Gjødslingsplan er satt opp i Eana skifte, avlingsregisteringer er gjort så det er gode anslag på tørrstoffavling fra vekstsesongen 2024. Konsekvensene er at det nå gis ekstra protein i fullfôrmiks i tillegg til i robot. Besetningen tester og ut proteinboosting i første del av laktasjonen. Erik går rett og slett all in i grovfôrdyrkinga, det kalkes, det registreres, evalueres og ny strategi legges. Kontinuerlig forbedring er en helt naturlig del av hverdagen. Når fjøsene er mer lettstelte, blir det mer tid til å tankevirksomhet, noe som oppleves som mye mer givende for Erik. Takket være arbeidsinnsats fra faren og 10. klassingen Thorvald som jobber fast en dag i uka og av og til ekstra, så er det mulig for Erik å bruke tida litt annerledes.

«At jorda er bratt og at vekstsesongen er relativt kort er lite å gjøre med. Men vi kan sørge for å ha de genetisk beste dyra»

Hockeykamp som motivasjon

En hockeykamp foran TV eller i hallen er inspirasjon nok for Erik til å yte litt ekstra selv også. – VM i hockey er alltid i våronna og Erik kjører gjerne traktor hele natta, sier Eline. Belønninga er å synke ned i sofaen sammen med familien. Og det kjennetegner kanskje Erik som melkeprodusent også, det er webinarer, podder, AI – ja alt må det grubles på. Er det noe nytt han kan ta i bruk i egen drift? Så nysgjerrig at til og med kollegaer og fagfolk i bransjen rister på hodet.

Gulrot i forbedringsarbeid

Erik har hatt god nytte av å sette kroner på hva forbedring vil utgjøre. Det å senke innkalvingsalder med to måneder har Erik regnet med at skal gi 40 000 i årlig inntjening. Å øke gjennomsnittlig avlsverdi med 6 avlspoeng gir 42 000 i årlig inntjening, å øke fôrkvaliteten fra 0,83 - 0,90 har økt grovfôropptaket med 2 FEm. Leveransen per årsku har i en femårsperiode økt fra 7000 kg i 2019 til 9800 kg i 2025.

Før Buskap forlater gården så avslutter Erik:

- Jeg vil ikke bli fremstilt som en som får til alt. Her er det absolutt både opp og nedturer. Men det jeg vil formidle er at det nytter å gjøre endringer og at det er mulig å ta grep innenfor de rammene en har. Og ikke minst er det moro.