INTERVJUER/REPORTASJER

Hockeygal familie på ytelsestoppen

Prioritering av familietid krever et velfungerende driftsopplegg der arbeidet flyter.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Nordre Lien i Lillehammer kommune i Innlandet

  • Eline og Erik Duenger

  • To barn, Mathias på 9 og Johanne på 6

  • Faren Jon Erik jobber på gården i tillegg til ungdommer

  • 355 000 liter i kvote, derav 95 000 eid

  • 35 årskyr

  • 11286 kg EKM

  • 230 dekar, derav 100 leid

  • Kjøper inn 300 rundballer årlig

Aktuell for høy ytelse

Erik er «altetende» når det gjelder podder, teamsmøter og fagblader. Han bruker rådgivere som sparring, liker å utfordre og ta beslutninger

Eline og Erik Duenger, et brukerpar som ble kjærester før de fylte 20, han var snekker og den gang jobbet hun på Rema. Eline hadde «vokst opp» i hockeyhallen, mens Erik ble hockeyfrelst på videregående. Etter at Erik hadde gjort unna verneplikttjenesten i Sjøforsvaret flyttet de inn på «gamleføråa », som stod tom. Seks år senere ble Mathias født i 2017 og to år senere kom lillesøster Johanne. Da var det bygd ny kårbolig og hovedhuset var under renovering. Planen var nå at de skulle ta over fordi det var tid for å bygge nytt fjøs. Båsfjøset fra 1981 kunne det unge paret ikke se for seg å bruke til mjølkeproduksjon. Erik ville rett og slett ikke miste «tid sammen med barna». Det å gå i fjøset før ungene sto opp og gå i fjøset når de kom hjem og kanskje få en snau halv time sammen ved middagsbordet, nei det ville ikke paret ofre for melkeproduksjon. De ville ha mulighet til å prioritere hverandre og familien.

Fjøsplaner- en prosess som tok tid

Eline og Erik Duenger, ulike som typer, hun liker å være fri som fuglen, mens Erik var veldig klar på at et liv sammen med ham ville handle om gårdsdrift.

De første fjøstegningene ble utarbeidet i 2016. De ble lagt på is, i stedet prioriterte de å bygge ny kårbolig og renovere hovedhuset. Bolighus ble prioritert framfor fjøs i første omgang. De jobbet videre med tanken om at når de skulle ta over måtte gardsdrifta tilpasses livet de ønsket å ha.

– Jeg var ikke der at Innlandsfjøset med mange byggetrinn var noe alternativ for oss til tross for at jeg sjøl er snekker, sier Erik. For oss ble det å bygge på en egen mjølkekuavdeling med felles fôrsentral i midten det vi fikk til.

Ro gir mer melk på tanken

Tilbygget er et melkekufjøs med tre rekker, med kalvings binger- uten velferdsavdeling.

Fjøset er velfungerende, et trerekkers fjøs som absolutt kunne hatt bedre plass foran robot og velferdsavdeling. Sinkubingen i enden av fôrbrettet er tatt i bruk til melkende kyr. Plassen er utnyttet, noe som har resultert i at drektige kviger og sinkyr står på bås i gammelfjøset. Erik sier og at fôrskyveren er viktig, det er tilgang på godt fôr, nok vann og gode senger. Når det ikke blir kamp om noe så gir det ro i melkekufjøset.

Investering i bedre dyr, fôrdyrking og fôring

Raskt etter overtagelsen startet Erik med GS testing og selektering av gode avlsdyr.

- At jorda er bratt og at vekstsesongen er relativt kort er lite å gjøre med. Men vi kan sørge for å ha de genetisk beste dyra. Avlsmateriale har vi tilgang på som alle andre sier Erik.

Erik mener at det er noe av forklaringa på den høge ytelsen i 2025, da var de første GS-testa dyra inne i sin andre laktasjon. En annen ting er investering i fullfôrblander, det gir stabil fôring. Erik er nøye på at han bare skifter ut en rundball fra et annet parti om gangen. Som deltaker i grovfôrprogrammet har de tatt mange grovfôrprøver så det er ganske enkelt å holde stabilt tørrstoff/energi og protein. Det som kjennetegner fôret fra i fjor er et relativt lavt råproteininnhold. Erik har ikke helt klart å avsløre hvorfor. Gjødslingsplan er satt opp i Eana skifte, avlingsregisteringer er gjort så det er gode anslag på tørrstoffavling fra vekstsesongen 2024. Konsekvensene er at det nå gis ekstra protein i fullfôrmiks i tillegg til i robot. Besetningen tester og ut proteinboosting i første del av laktasjonen. Erik går rett og slett all in i grovfôrdyrkinga, det kalkes, det registreres, evalueres og ny strategi legges. Kontinuerlig forbedring er en helt naturlig del av hverdagen. Når fjøsene er mer lettstelte, blir det mer tid til å tankevirksomhet, noe som oppleves som mye mer givende for Erik. Takket være arbeidsinnsats fra faren og 10. klassingen Thorvald som jobber fast en dag i uka og av og til ekstra, så er det mulig for Erik å bruke tida litt annerledes.

«At jorda er bratt og at vekstsesongen er relativt kort er lite å gjøre med. Men vi kan sørge for å ha de genetisk beste dyra»

Hockeykamp som motivasjon

Grovfôrkvalitet/stabilitet/og mengde sammen med fullfôrblander og fôrskyver gir resultater.

En hockeykamp foran TV eller i hallen er inspirasjon nok for Erik til å yte litt ekstra selv også. – VM i hockey er alltid i våronna og Erik kjører gjerne traktor hele natta, sier Eline. Belønninga er å synke ned i sofaen sammen med familien. Og det kjennetegner kanskje Erik som melkeprodusent også, det er webinarer, podder, AI – ja alt må det grubles på. Er det noe nytt han kan ta i bruk i egen drift? Så nysgjerrig at til og med kollegaer og fagfolk i bransjen rister på hodet.

Gulrot i forbedringsarbeid

Erik har hatt god nytte av å sette kroner på hva forbedring vil utgjøre. Det å senke innkalvingsalder med to måneder har Erik regnet med at skal gi 40 000 i årlig inntjening. Å øke gjennomsnittlig avlsverdi med 6 avlspoeng gir 42 000 i årlig inntjening, å øke fôrkvaliteten fra 0,83 - 0,90 har økt grovfôropptaket med 2 FEm. Leveransen per årsku har i en femårsperiode økt fra 7000 kg i 2019 til 9800 kg i 2025.

Før Buskap forlater gården så avslutter Erik:

- Jeg vil ikke bli fremstilt som en som får til alt. Her er det absolutt både opp og nedturer. Men det jeg vil formidle er at det nytter å gjøre endringer og at det er mulig å ta grep innenfor de rammene en har. Og ikke minst er det moro.

Planene for det gamle fjøset er bare så vidt påbegynt. Bredden er utfordrende.