Fra 200 til 550 kyr

Gården ligger omtrent en times kjøring sør for Auckland. Familien i gang med generasjonsskifte. Michael er femte generasjon på garden, og foreldrene David og Liz, begge rundt 65 år, ønsker å trappe ned.

Det er utrolig frodig her. Klimaet er mildt subtropisk, med 1300–1500 millimeter nedbør i året. Kyrne kan gå ute hele året. Området ligger lunt til mellom fjellrekker i øst og vest, men gjennom alle år har det vært en kamp mot oversvømmelser. Elvene har flommet over gang på gang, helt til gravemaskiner og bulldosere gjorde det mulig å bygge kraftigere flomvern.

Da David og Liz tok over garden i 1993, besto drifta av 600 dekar og 200 melkekyr. Siden den gang er arealet utvidet til 2 000 dekar, og besetningen har økt til 550 årskyr. Årlig produseres det 255 000 kg fett og protein (Milk Solids). I tillegg til familien er det to heltidsansatte og to deltidsansatte på bruket. En stor og profesjonell drift, men samtidig preget av enkelhet og nøkternhet i hele systemet.

Melkepris på 6,40

Melka leveres til Fonterra, sam­virkemeieriet som i dag er blant verdens største meierikonsern. Melka går i hovedsak til melke­pulver, ost, smør, kasein og UHT-produkter, og hele 95 prosent går til eksport. Betalings­systemet skiller seg fra det norske ved at melka betales etter innhold av fett og protein. Det er de verdifulle tørrstoffkomponentene som er grunnlaget for oppgjøret. Med en fettprosent på 5,5 på Three Oaks Farm tilsvarer det omtrent 6,50 norske kroner per liter melk. Norsk fett- og proteininnhold ville gitt en pris på ca. 4,50 kroner.

Krysningskyr

På garden har de Kiwi-cross, krysninger mellom Jersey og ­Holstein Frieser. Det er lette kyr på 400–500 kilo, med melk som har høgt innhold av fett og protein. I januar lå innholdet på 5,5 prosent fett og 4,0 prosent protein. Michael er tydelig på hvorfor han ikke ønsker større kyr. Jorda er bæresvak, og når det regner, tråkker dyra lett opp beitene. ­Tyngre kyr ville økt problemet. Han mener dessuten at lette ­krysningskyr er mer effektive til å omdanne gras til melk, fordi de trenger mindre vedlikeholdsfôr. I stedet kompenserer de ved å ha flere kyr per hektar.

Hele produksjonssystemet er bygd opp rundt konsentrert kalv­ing og maksimal utnytting av ­beitet. Kalvingene er samlet til seinvinteren, fra juli. Det gir en intensiv periode, men også en rasjonell drift. Arbeidet kommer i puljer: først kalving, deretter inseminering, så avvenning av kalver, og deretter en periode med melking, beiting og grasproduksjon. Når jul og nyttår kommer, er alle dyr ute på beite og drifta roligere. Åringskvigene sendes til en annen gård i mai og kommer tilbake drektige året etter, klare til kalving. På ­vinteren har de i hovedsak bare sinkyr og drektige kviger hjemme, noe som forenkler fôringa betraktelig.

Kjønnsseparert på de beste kyrne

Kvigene går med okse fra 20. september (rundt 14 måneder gamle og veier 250–300 kilo). Kyrne insemineres fra 1. oktober. Brunsten overvåkes med Sensetime. Målet er at 90 prosent av kyrne skal insemineres i løpet av de tre første ukene. Kjønnsseparert sæd på de beste dyra og kjøttfesæd på dem med lavest indeks. Etter fem uker med inseminering slippes okser inn for å fullføre ­jobben. Alle dyr drektighetskontrolleres med ultralyd, og de som ikke tar seg, utrangeres. Utskiftinga ligger rundt 30 prosent.

550 kyr melkes på 2 timer

Melkinga foregår klokka 05 om morgenen og 14 på ettermiddagen (9–15-intervall). Kyrne tas inn til melking på ettermiddagen såpass tidlig på grunn av varmen. Selve melkestallen er en 2x40 fiskebeinsstall. Kapasiteten er imponerende: To personer melker 550 kyr på rundt to timer. Kyrne går på beite hele året, og jurene er derfor svært reine. Melkeorganene settes på uten jurvask og prøvemelking. Hver rekke på 40 kyr melkes på omtrent sju minutter. Når ei ku er ferdig, tas organet automatisk av og svinges over til motsatt side. Gulvet spyles mellom hver gruppe, og anlegget er bygd enkelt og funksjonelt, uten unødvendige investeringer i fliser, matter og pynt. Betong, stål og gode gummistøvler er mer enn nok.

Etter melking passerer kyrne en selekteringsport, der dyr som trenger tilsyn kan skilles ut. Sjuke og halte kyr går på nærliggende skifter (fokusbeite) og melkes to ganger daglig. Penicillinkyr melkes på spann. Hele systemet er lagt opp for flyt og tempo. Litt over klokka sju om morgenen er 550 kyr melket. Om ettermiddagen er det bare rundt 320 kyr som skal gjennom stallen, og det er gjort på litt over en time.

«Kapasiteten er ­imponerende: To personer melker 550 kyr på rundt to timer.»

120 skifter

Gardsarealet er delt opp i rundt 120 skifter på omtrent 15 dekar. Imellom er det et imponerende gruslagt veinett, og vann lagt fram til store drikkekar. Kyrne roteres systematisk mellom skiftene. På våren er omløpstida 20–25 dager. Om sommeren er den rundt 30 dager, og dyra får nytt beite etter hver melking. Målet er hele tiden at kyrne skal beite mest mulig, fordi det gir best økonomi.

Når beitet ikke strekker til, får de tilleggsfôr. Et biprodukt fra palmeoljeindustrien (palm kernel), brukes mye fordi det er rimelig. I tillegg brukes soya, tapioka (avfall fra foredling av cassava- plantens rotknoll, rik på stivelse), og mais­ensilasje. Kuene får 1,5 kg konsentrat ved hver melking gjennom hele laktasjonen. Blanding av 50 prosent palmekjerne, 25 prosent soya og 25 prosent trop (biprodukt fra tropiske råvarer). Prisen ligger på ca. NOK 2,80 pr. FEm. De dyrker rundt 80 dekar mais selv og kjøper også inn betydelige mengder. Men kraftfôr og korn er for dyrt til å spille hovedrollen. Gras er fundamentet, og alt ­vurderes ut fra hva som gir best bunnlinje.

Færre melkinger på første- og andrekalverne

En utfordring på garden er at kyrne kan tape for mye hold tidlig i laktasjonen. De går mange kilometer mellom beite og melkestall, og energien fra beitet strekker ikke alltid til. Resultatet er omløp og tomme kyr, særlig blant førstekalverne. Derfor planlegger de på Three Oaks Farm å melke alle ­første- og andrekalvere én gang daglig i neste sesong. Ytelsen vil da gå ned, men de forventer bedre hold, mindre belastning, mindre halthet og bedre fruktbarhet. Det er et typisk eksempel på hvordan økonomiske vurderinger styrer driftsopplegget: lavere ytelse per ku kan være riktig hvis holdbarheten og totaløkonomien blir bedre.

Høy avkastning per deker

Kostnadsfokuset går igjen overalt. Bygningene er enkle, investering­ene moderate og arbeidsrutinene stramme. Det er ingen subsidier, ingen investeringstilskudd og ingen sikkerhetsnett av norsk type. Bonden står på egne bein. Hovedmålet er ikke maksimal ytelse, men høyest mulig avkastning per hektar og lavest mulig kostnad per produsert enhet. Kyrne er også en form for likvid kapital som kan realiseres dersom økonomien strammer seg til.

Alle bøndene jeg møtte på New Zealand, var sterkt opptatt av økonomi. Mange virker tilfredse, men de tenker annerledes enn norske bønder. De er mest opptatt av hvor mange kyr arealet kan bære, og hvor enkelt og robust systemet kan holdes. Det er ­kanskje nettopp dette som best oppsummerer drifta på Three Oaks Farm: et enkelt, gjennomtenkt og svært konsekvent ­produksjonssystem, der graset, jorda og økonomien får styre ­valgene.